Torpe dialekt
Torpedialekta slik som je sir dæ

   Æller fysst no som je syns jør gått i øyrom mine: www.youtube.com/watch?v=spgipn3Q6z4        
 Hær kjæmm dæ ænda mer øyrsmorning: www.youtube.com/watch?v=AJMVj04lfyo         Men hær blir dæ ein æn dæns:  www.youtube.com/watch?v=Zm2eBonU9do                                                                      
Det er visst ein hånn smågutten som er mer frampå hæll dæ je var nå je var i dei ællra:   http://www.youtube.com/watch?v=BIDWZidxkeU  
             
 Tenkj om ein kunne ha hatt ein slik ein!!  www.youtube.com/watch?v=HNXl2kPyKss

Hvis du savner noen ord og uttrykk ifrå Tårpen,(Torpa)
kænn du seinne inn  forslaget ditt til:  
         kjenshaugmyra@gmail.com 

 Hæll:  generalsekretaren@kjenshaugmyra.net

    Hæll bruk gjesteboka her, hæll jør hå trøyln du vill.
 
 Nå har dæ bynt å kommå innseinte bidrag. Dom kjæm tæ å bli vist fram æller nesst på dæssi si-i-in hær. Sjøl om je ær ta dom eilste i bygden, (da je vox opp måtte je gå tre korter på skir i månjøsi før å sjå internett, å da var dæ i svart kvitt.) så kæn je vara usikker på non tålkninger ta somme oL.  Sku non kjinne non som ær ænda eiller, kæn dom spørjas.
 Takk før bidrag.
 
                 Bære hox på at:

Tøffeste Torpingom Talar Torping !
      HJÆLP
Hjelp! Kan noen oversette denne setningen til riksmål, da jeg ikke aner hvordan man bøyer verbet Å Sprette. Hvoran skal man oversette ordrett følgende setning: Båln har sprøtti over sielinja.   F eks. Ballen har ??????? over sidelinjen. Itte lett før den som bære har 3 1/2 år på skuLa. Sett inn forslag på kommentarfeltet.   Ær my bære å taLa torping.

Dætti lik je, ama:  www.youtube.com/watch?v=SBB0J0ctoGg   (men je syns `n kunne gått ølit saktre)


 Åsså lyt ælle hoxe på at niånitti komma ølit prosent tadæssi oLom ær skrivi slik som je sir dom, å dæ ær ratt itte  slik som ændre sir dom, ama. Hellesna så lyt vi ælle hoxe på at Torpemålet ær hali som ændre dialekter i Oppland, å austlænni u. Å ræssom dæ ær, så kæn vi høre kjense oL trøylnivel unna hemmati våres. men slik æræ bære. Vi (gamle) Torpingom bruker dativ så klart.
 


Dom som itte tør å tala dialekt, ær non væmmlige reiddharar!! Uansett så kjæm dom som talar dialekt mist like langt som reddharaom. Tenk på f eks Therese Johaug, Sigbjørn Johnsen og Petter Northug. Disse hadde sikkert ikke kommet så langt som de har, hvis de skulle ha brukt energi på " Å snakke riksmål"                                                      
22desember 2011: Gratulerer med Dialektprisen,Therese Johaug!

Sku du tulle dæg utur bygden, lyt du hoxe på å pressisere att du er ifrå Tårpen, hvis dæ bLir prat på hån ær i frå. Itte lyg om atte du er ifrå lillehammer hæll dokka hæll ændre fæle plasser!


 Tjukk l er forsøkt skrevet ved å skrive stor L (eks daL)
 Overhørte en Torping her om dagen som sa DEKK ( ikke ment som bilhjul) i stedet for dikk. Slik skulle vara straffbart og vedkommende skulle jagas utur bygden!!

  Nå er arbe mæ å sortere oLom  åver, å dæ ær æller-så ølit gått. Da Pølse Hansen itte kunne, så har je løta drivi mæ di sjøL, å dæ var my arbe, nån måtte sitta mæ bLyænt å pussegummi!
 Så nå ær dæ langt i ændre tusne (om itte mer)mæ ord og uttrykk,som er kjekke å kunja før den som vil sjønne hå Torpingom sier. Men bære send inn ord hvis du savner non.
       Vest-Torpa februar 2011

 ps, synes det er lite skrøyt å få, men gubben så my grining det var når ordene sto i tilfeldig orden.


PS.  Dæ bLir heile tia lagt ut nye oL å uttrykk så fort som je greier å kåmma på no som itte står i frå før. Hæll hon ta dikk varsler om no som itte står.

Bildet viser ei ekte Meinkje fra Torpa, tatt til fange i juli 2011. Desverre ble venstre framfot skadet i basketaket som oppsto i kampens hete, men er bare forstuet ser det heldigvis ut som.
Nødvendig ordforråd
Det er viktig at utenbygdsboende brukere av Kjenshaugmyra er i stand til å kommunisere med de innfødte Torpinger. Derfor tar vi for oss noen ord på Torpedialekt. Først ser vi noen tilfeldige eksempler før ordene kommer i rekkefølge.  Husk at tjukk L skriver jeg med stor bokstav eks oLa. Ordene må leses på egen risiko, da noen kanskje kan finne noen av Torpeordene og uttrykkene støtende!
    Migertrøyng -  Stort behov for urinering
    TrevLe (over) - Kjenne etter med hendene
    På kus-håri - På hengende håret /gikk med minst mulig klaring
    Tysst - Tørst
    Ræv-skoro - Rumpesprekk(rørlegger sprekk)
    Hænn-jagar - Vanlig metode når en mann har sex med seg selv
    Sætt-vørkje - Ingredienser til sats (40l vann, 10kg sukker 1kg gjær)
    Trygde-talik - Parabolantenne
    Papp-a - Puppen
    Fessfull - Fenomen som oppstår når magen er fylt opp med tarmgass
    Skreill-rus - Hurtig inntak av alkohol, for rask beruselse
    Hu - Hud

++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++++
 Her er eksempler på noen få ord som  dom sier(evt sa) my mer i Nord og Aust Torpen, hæll vi Vesttorpingom gjør:
      Ani - Annen    på Vest-Torpen: -Ænna
      Grån - Gran                  "         -Gran
      HauLt - Glatt                "         -Hålt
      Kveiln - Kvelden            "         -Kvæln
      Kvæx - Veps                 "         -Kvæps /Kvæfs
      Ressbær - Rips              "         -Rips

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤    A  (f,eks a-ve) - Da  (f.eks da vel)
   Abraksli - Tungvint
   Ajere - Herje,Utagere
   Ajere byting - Oppføre seg helt som en idiot, utagerende  oppførsel
   Ajerig - Å være svært urolig
   (ein) Ak - Å ake en gang, som regel på hopp
   Aka hålskor - Skli på glatte sko
   Aka learenne - Stå på ski (orgelpipe)
   Aka slettrenne - Stå på ski (nedoverbakke)
   Akkedere - Diskutere
   Akksjon - Auksjon
   A-kort - Akkord
   AL - Ard (Redskap til å hyppe i potetene med)
   ALe (i potetom) - Hyppe (potetene)
   AL-nakka - Almanakken
   A-ma - Typisk Torpeuttrykk. Vanlig å bruke sist i en setning. kan oversettes 
              med : Da så!   eks: Je ær tårping je, ama.
   Andsam - Masete
   Arbe ta sæg graen - Arbeide så hardt at man (heldigvis!!)midlertidig mister sexlysten
   Arbeskar - Hederstittel på på en som er flink til å arbeide
   Arbes-sam - Tok lang tid, var mye jobb å gjøre ferdig
   Arbet - (har)Arbeidet
   Arbet mark -  Oppdyrket mark, jorde ,åker
   (på)Arbi - (på) Arbeidet
   Arma - Armen
   Armom - Armene
   As-spekt - Negativt ladet uttrykk, et fælt syn,en merkelig framtoning
   Attersteg - Å ta et skritt bakover, for å holde balansen
   Atti - Så vidt være borti noe eller noen
   Attin-æn - Så vidt være borti hverandre
   Atti-sjenkt  - Påtår
   Attpå-skjyllug - Skylder penger pga for liten innbetaling, f.eks restskatt
   At-tæll - Fortsette,starte opp igjen
   Audden - Knivodden
   Audd-en - Odden
   Augi - Øyet
   Aug-kvarm - "kanten" på øyelokket
   Auglag (Å ha eitt aug-lag mæ dom) - Se til med, se bat allt er i orden
   AvbLesin - Avblåst
   Av-brøtin - Brukket
   Ave - Brukne ( feks, da fækk je to ave skir)
   A-ve - Da vel. (  feks. bi me, a-ve - Bli med, da vel)
   AveL - Esse
   AveL-le - Håndledd
   AveLsam - Vanskelig
   Av-gaLe - Avgårde
   AvLin  - Vanskelig
   Av-om-tæ - Av og til
   Av-reisle - Rot / forsøpling
   AvskoLor - Avskjær
   AxaL  -  Aksling

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤


   BadekuLpen - Gml utendørs svømmearena plassert i floden Lundeelva
   Bakels - Småkaker
   Bak-kjipper - Ballgutt plassert bak mål
   (vara) Bak-ræve - Ha stor bakutstikkende rompe. Afrikanske damer har lett for å ha denne utgaven av sitteutstyr
   Bakst-fjøL - Diger treplate til å kjevle ut flatbrød, lefse og lignende på
   Bakst-ve - Spesielt finkløyvd ved, beregnet til å brukes for å fyre opp den vedfyrte takka som ble brukt ved flatbrød og lefsebaking
   BaLa-in - Snakkesalig
   Bara (ne) - Dekke over med granbar
   Bars-att - Tilbake
   Basa (i snøa) - Leke seg i snøen
   Batt - Strikket
   Batt - Bandt
   Baull-kopp - Liten bolle
   Bauv - Bød
   Bauv (itte ått) - Prøvde overhodet ikke 
   Bea - Innby, innbydelse,be
   Bear bæll - Fest kun for innbudte
   Be-eln - Den som lager lyden i ei bjelle
   (gjøra ei)Beinke - (gjøre en ) Tjeneste
   Beinke (f eks spiker) - Rette ut ( f eks spiker)
   BeinrangeL - Et skjelett
   Bein reik - Midtskill
   Beint - Rett
   (itte) Beinste - Ikke så lett
   (gå) Beinste - Gå en snarvei, ta korteste veien
   Bett - Bitt
   Bett - Innbudt
   Bett boLått - Ble ønsket værsgod til bords
   (fiske) Bett - Når fisken biter
   Bi (mæ) - Bli (med)
   Bikke - Velte til sides
   Bitin - Har blitt bitt
   Bitt (jellveidden) - Binder ( den ufruktbare hannsauen)
   Bitt (ludder) - Strikker (sokker)
   Bjell-kLåvå - Bjelle klave
   Bjongse - Fjære, gynge
   Bjørkebana - Bjerke Travbane
   Bjørke-lurk - Liten trestamme av treet bjørk
   Bjært - Snaut /glissent
   BLega - Svaie / blafre
   BLeig - Kile
   BLeig - Egoist / Selvgod fysakk
   BLeinkje -  Skinne /glimte
   BListre - Plystre
   BLoko - Fettansamling  v.vomma
   BLæøyrer - Store utstående ører
   BLå - Gjerrig
   BLådauve - Gjerrigknark
   BLårævføre - Gå på glatta
   (kjøkken)BoL - (kjøkken)Bord
   BoL skive - Bord plate 
   (kvæfs) BoL  - Vepsebol
   (ut-synnings) BoL- Utvendig panel
   BoLa - Bortenfor
   BoLatt - Borttil
   BoLde - Burde
   BoLi - Borti
   BoLjennom - Bortjennom
   BoLkniv - Vanlig kjøkken/smøre kniv
   BoLom - Bortom
   BoLong - Bolen på et strikketøy
   BoLått - Borttil
   BoLåver - Bortover
   Bort-kjont - Fordervet /ødelagt/ spolert
   Bort-kømmin - Bortkommet
   Boso - Sengeleie
   Boso - Kroppsavtrykk i snøen
   Boxstromp - Buksebein
   Braskete - Uforsiktig, ikke være nøye
   Brau - Brydde
   Braudd - Brodd
   Braudder - Brodder til bruk på glatt føre
   Braut - Brakk
   Braut sæg - Klargjorde kroppen til oppkasting av maveinnhold, ved å brekke seg
   Brei - Bred
   Breinne før bringen - Å ha sure oppstøt 
   Brei-ræve - Å ha pådratt seg et bredt akterspeil
   BreivøLin - Relativ bred
   Bresk - Einer
   Breske-lågå - Vaske med avkok av einer
   Bringen - Brystet, Brystkassen
   Bringbein - Ribbein
   Bringbeine - Brystbeinet
   Bryggerhusi - Eget hus eller rom med kokemulighet, for baking og brygging
   Brynnsguri / Brynns Guri - Skummelt utseende gammel dame som bodde i brønnen eller i div store vanndammer. Hennes favoritthobby var å knaske i seg småbarn som var dumme nok til å nærme seg tilholdsstedet hennes. Dette førte til at det var svært skjelden at barn oppholdt seg i nærheten av brønnen
   Bræ - Smelte
   Brænne - (en diger) Brande
   Bræse - Kvinnelig kjønnsorgan
   Brø-kja - Være uforsiktig, herje, bryte
   Brøll-øppom - Brylluppene
   Brø-rer - Brødre
   Brørom - Brødrene
   Brø-stikker - Eldre betegnelse på langrennski
   Brøsti - Kvinnebrystet
   Brøti av - Brukket
   Brø-tåte - Flatbrødbiter med smør i mellom
   (få) Brøtt - Få en tverrkrok på noe, med fare for påfølgende brudd
   Brøttninga - Tømmerfløytningen
   Brøttnings-haka - Fløyter hake
   BrøttpLøye - Pløye opp uarbeidet mark
   Bråner - Tiner smelter
   Brår - Haster
  (itte) Brått - På langt nær
   Bu-un - Eget rom i uthus, for ooppebevaring av mat
   Bunning - Strikketøy
   Bunningstikke - Strikkepinne
   Buse - Kose / klemme
   Bydde ått - Prøvde
   Bygde attåt - Satte opp et tilbygg
   Byn - Oslo (i praksis alt som er syd for Hadeland!)
   Byner - Begynner
   Byner å li innåt tin - Nærmer seg tiden
   Bynt - Begynt
   Bytte - Bøtte
   Bytte om - Skifte klær
   BæLj - Belg
   BæLj - Gråt
   BæLj - Rop skrik
   BæLja - Gråte
   Bæller på sæg - Baller på seg
   Bær-aunna - Bærplukker sesongen
   (typp)Bæra - (tytte)Bæret
   Bæra - Bære
   Bære - Bedre
   Bære - Bare, kun
   (itte) Bære Bære - (ikke) Bare bare
   Bærje - Berge (seg f.eks)
   Bærje-nabb - Liten fjell knaus
   Bærji - Berget (det blå)
   Bær sæg ille - Syter /klager
   Bær sæg ått - Oppfører seg
   Bærkje - Barke (tømmer) 
   Bærrhuggu - Barhodet, helt uten hodeplagg
   Bært - Bart (for snø)
   Bærs på - Skjer / hender
   Bær-aunna - Bær sesongen-høsten
   BøL  - Bør (tungt lass)
   BøLju-bLekk - Bølgeblikkplater
   BøLjur - Bølger
   BøL-svolk - Lang myk kjepp for å bære høy med
   Bønni(torpevåtter) - Strikket (torpevotter)
   Bønnin - Bundet
   Børi fram æLne sitt - Båret frem ærendet sitt
   Børi (vatten) - Båret (vann)
   (kua har)Børi - Kua har gjennomgått en kalvefødsel
   Børi (sæg ille) - Klaget fælt
   Børi (sæg ått) - oppført seg
   Børsche - Gevær
   Børsch-skøtt - Avstandsmål med varierende lengde, ettersom hva slags gevær som benyttes
   Bøtt - Satt på en bot
   Bågå - bue
   BåLk - Bulk
   Bå-ln - Bollen
   Bål-n - Ballen
   Bånam - Barnepike
   Bånræv - Barnerumpe
   Bårk - Bark
   Bårke-røsst - Når tømmer har ligget så lenge at barken begynner å falle av
   Bårke-tei-i  - Når det er så mildt i luften at barken på tømmeret er tint opp, da er det helt på topp å barke tømmeret uten å måtte slite seg halvt ihjel, slik som man måtte når barken var tæla. Før måtte allt tømmer barkes pga transporten skjedde på elvene. Hvis tømmeret ikke var barket var det stor fare for at det kunne synke pga manglende tørking.
   Bårr - (et) Bor
   Bårår - Borer
   Båtten - Bunn
   Båttner - Når bunnen
   Båttner (itte) - Blir aldri nok. tar ingen ende
   
Som vi ser er en Bjørkelurk ikke til å spøke med, selv ikke for en trefellings spesialist.
Flere Torpe uttrykk
   (å vara) Daglaus   Når en graviditet har vart så lenge som til termin                                                                                                                        (å) Danske - Snakke riksmål, ikke bruke dialekt. (helt høl i hodet,spør du meg)
 Da-ar - Dager
  Dassførvalter - Nedsettende, negativt ladet uttrykk
  DauvhøLd (Dauvhørd)- Å høre dårlig
  Dauving - Person som slett ikke er i live lengre
  Dauvryssje - Tørt, dødt gress. Blir ofte brent om våren, med gode muligheter for utrykking for brannvesenet
  De-rækte - Direkte
  (mæ) Di - (med) Det
  Diffelerde - La mye arbeid i/Gjorde mye utav
  Dikk - Dere
  Dra kæLv - Hjelpe til med kalvefødsel
  Dragkiste - Skatoll
  DreftskavLe - Snøfonn
  Dreftsnø - Snø som har fonnet seg/når snøen fokker
  Dreigd - Dreid (en trebolle)
  Dreiv mæ-n æn - Hadde sex med hverandre
  Drepin - Drept
  DresseLd - Dressert
  Dreto - Tynn avføring, ofte sluppet ut under trykk og gjerne med litt lyd
  Dreto-larv - Ufordelaktig oppnavn, brukt om mannsperson
  (er i) Drevi - Er helt i hundre / er i vigør
  Dri - Dratt
  Driv - Når snøen fokker seg
  Drog - Trakk (etter seg)
  Drog - Dro/reiste
  Drog tæll - Sovnet
  Drog tæll - Slo til
  Dræg-avgaLe - Drar avgårde
  Dræg-sta - Drar avsted
  Drøyffte (augom) - Dryppet (øynene)
  DuguL - Måltid ca midt på dagen
  DuguLsleite - Tidspunkt ca ved duguL ( se DuguL, under dialektord i Torpa)
  Durin (Å vara durin) - Å være synlig påvirket av alkohol, mao være passe full.
  Dussemang - Ikke i form, har behov for oppmerksomhet
  Dæ -Det
  Dæfør - Derfor
  Dæg - Deg
  DæLe - Liten trerenne som det renner vann i 
  DæLke - Kline, ikke gi slipp på, håndtere mye
  Dænn (om å læ) - Fikk lyst (til å le)
  Dænnine hær - Denne her
  Dætta - Det
  Dætte - Falle
  Dætti - Dette
  Dættine hær - Dette her
  Dætti leite - Dette klokkeslettet/ denne tiden
  DøL - Skjuler
  DøLja - Skjule
  DøLsmåL - I skjul
  DørahøLi - Døråpningen
  Døtti - Falt
  Døtti utur - Falt ut (av)
  Døvi - Dovent. Brukes ofte når været er helt stille, eller det er veldig liten trafikk.
  Døvint - Dovent
  Døydde - Døde
  Døyfft - Døpt
  Døytt - Dødt
  Dågåom - Dagene
  Dågåvis - Dagevis
  Dåktra - Legen
  Dåne -Besvimte
  Dåpper - Kruttlapper
  Dåpper (i øyrom) - Midlertidig tett i ørene. f eks under flytur
  DåskLukke - Vekkerklokke
  Dåvne (bort) - Dovnet (bort)
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

  (snø) Eil - Liten snøbyge
  (ei) Eile - Firfisle
  (å) Eille - Å ha sure oppstøt
  (ei) Eille - (ei) Glo
  Ein-hånn - Noen
  Ein hånn gongen ær dæ hali levligt.. - Noen ganger er det helt allright..
  Einkommlig - I ens ærend
  (satt) Einne opp å ne - Satt rett opp og ned, var helt i ro
  Einner-hånn - Noen
  Einnetæ - Lett
  Einnreist  - Stod på enden
  Einnstu-un - I all hast
  Einntvært - Plutselig, Umiddelbart
  Ek - Akte (kjelke)
 (i) Eninga - Rett som det er, ganske ofte
  Ennom dæ - Tenk om det, kanskje det
  Es - Este, hevet seg
  Et - Spiste
  Et (mæg) - det irriterte meg mye, ass!
  Eti - Spist
  Eti-unner - På forhånd spist mye, så man greier seg lenge uten påfyll av mat
  Exere - Kommandere

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
 Før du læs leinger neaver sia hær, kæn du prøve å klæmme på linken unner hær. Da kjæmm du tæ å høre no som je synnes`n hører ællt før lite.    http://www.youtube.com/watch?v=CmFDMf3Tz2Y

  Farang - Lettere sykdom, f eks omgangssyke
  Fata - Hugg tak i, i full fart
  Fata-i -  Opparbeidet seg øyeblikklig et vilt ubehersket dritsinne
  Fata-i - Ta fyr 
  Fatafille - Oppvaskklut
  Feill (sæg slik) - Faller (seg sånn)
  Fel ( feks Hå ær æ som fel hænnom, a?) - Feiler (feks Hva er det som feiler ham, da?)
  Fel (feks fel itte oL hær)  - Mangler (feks mangler ikke ord her)
  Felte - Manglet
  Fesiko - Beskrivende navn på rom, nesten uten unntak et soverom
  Fessfull - Velkjent fenomen som oppstår når magen er fyllt opp med tarmgass
  Fesvørkje - Matvarer som produserer mye tarmgass
  (kæn itte)Finnjas - Finnes (ikke)
  (på) Fireføttom  - På alle fire
  Firvill - Sommerfugl /Møll
  Fisje-gån - Fiskegarn
  Fisjehå - Fiskesnøre
  Fisjeskrukke - Fiskeveske av flettet never
  Fisjesprøtt - Fiskestang
  Fisjing - Fisketur
  (gris) Fisk - (svin)Indrefilet
  Fiske-båll-donk - Hermetikkboks
  Fjomer - Fomler /Tuller rundt
  (snø) Fjoner - Noen snøfnugg
  (hår) Fjoner - Noen hårtuster
  FLasa (pottet) - Demontering av yttersiden på kokte poteter (rå poteter skreller man, kokte poteter fLasar man)
  FLaug - Løp
  FLeinskælle - Skallet (hode)
  FLi - Overrekke/Gi
  FLugusmikker - Fluesmekker
  FLy - Flyvende innsekter, gjerne over en vannflate
  FLyg - Løper
  FLyg-av - Brekker, går i stykker
  FLyg-av - Eksploderer, Skuddet går av
  Flyg-i -  Når noe størkner, f.eks  betong.
  FLygemarsjine - Fly
  FLækk-bært - Når det begynner å bli flekker uten snø om våren
  FLækkje - Flå / Flekke
  FLøg - Skitupp
  FLøgar (sæg) - Bretter seg oppover
  FLøgt - Forbipasserende gående trafikk
  FLåtå - Flåte
  Fole fint - Være forsiktig
  Formo - Frø, rusk og rask av høy, som blir liggende igjen på gulvet under høyet
  Fotto-graffi-apparat - Kamera
  Frambærslig - Stå framme, være synlig
  Frammsleng - Ungdom
  Frauv - Skum
  Fri spasis - Fri tilgang, full tilgjengelighet
  (få) Fræmmen - Få besøk
  (få) Fræmmen - Få juling, Bli tvert syk
  Fræmmen - Ukjent
  Fræmre - Forrerste
  Fræmste - Lengst fram
  Frøsin - Frossen/kald
  Frøstpinne -  Kald persson
  Frøstæll - Person som har lett for å fryse
  Fråknete - Fregnete
  Frånæn - Fra hverandre
  Fråskegått - Froskeegg
  (æll) Fuggærn kvænt n ær - (alle) Fugler små de er
  Fystnes (på vintra) - Først (på vinteren)
  Fysst - Først
  Fysster - Førstemann
  Fækk - Fikk
  Fækk nåkk mæ sæg! - Fikk sitt fulle hyre
  FæLer - Reparerer
  FæLer - Spor f eks i snøen
  FæLig - Ferdig
  FæLige - Ferdige
  Fænn (att) - Fant (igjen)
  Fænn sæg att ne-ve - Våknet opp igjen/kom til hektene, på bakken, etter nedslagning
  Fænns - Fantes
  Fænns ått`n - Ble forskrekket over hvor dårlig hun så ut
  Fænt - Fant, Fattiglem
  Fæntegå - Å avslutte et arbeidsforhold tvert og uventet, helst på dagen
  Fæntesmorning - Sirup (pålegg brukt blant fattige)
  Fær (avgaLe) - Farer avsted
  Fær ått - Oppfører seg
  FøLde - Fulgte
  FøLde jintom - Hadde jentekjæreste
  FøLdes ått - Fulgte hverandre
  FøLje æn-æn - Følge hverandre
  Følli - Har fallt
  Fønni att - Gjenfunnet
  Fønnin - Funnet
  (itte) Fønnis - Har aldri vært
  Førbønnin - Forbundet
  Førdagen - Forgårs
  FøredugguL - Frokost
  Førelagi (høgstdags) I forkant av (kl12)
  Føre-stille - Forestille
  Førfeill - Forfaller
  Førfølli - Forfallt
  Føri ille - Velbrukt, blitt gammel
  Førin - Reist, dratt
  FørjoLt - Forgjort
  Førkje - Jente
  Førkjonge - Jentunge
  Før-kLe - Forkleo
  Førkovret - Skaffet seg,fikk fatt i
  Førn-æn - For hverandre
  Før-nøygd - Fornøyd
  Førskørin - Skikkelig irritert
  Før-sikkringsnåL - Sikkerhetsnål
  Før-stiin (æn) - Forstått (hverandre)
  (vara) Før seg - Være freidig, være på hugget
  Før-taLa sæg - Forsnakket seg
  Førteinkje (før-teinkje) - Klandre,utsette på.  F.eks : Ingen kunne førteinkje hænnom i di. - Ingen kunne klandre ham for det.
  Før-tennest - Inntektsgivende arbeide
  Førture - Anterert/stresset
  Fådd - Beskrivende utrykk av et blekt anonymt ansikt
  Fålonge - Føll 
  Fått sæg litt - Har hatt sex
  
  
  
  

 
Il-minkje også kalt Grisgras
Flere Torpe uttrykk
  GaLhaLe - Når krøtterene vil bryte seg gjennom gjerdet
  Galskjytt(kjøring) - Helt unødvendig, bortkastet (kjøring)
  GaLsta - Der gjerdet er, eller har vært
  GaLtars - Gå innom alle husene (Gårdene)
  GamLa - Betegnelse på det som kvinnene har under stakken
  GammeL-dågå-væLn - I gamle dager
  (står og)Garar - Står og henger
  Garpe - rape
  Gaul - Skrik, gråt
  (det)Gauv - (det) Støvet
  Gauve - Kakse
  Gesæll-votter - Å ha hendene i lomma
  Gesæll-vørkje - Et godt emne til å bli dagdriver
  GjoLde sæg føre - Utførte en handling så godt som mulig, gjøre seg flid
  (har)Gjort i - Har utført en befruktning av et stk hunkjønn
  GjæLe - Sette opp et gjerde
  GjæL-pæL - Gjerdestolper
  Gjøra i stænn - Klargjøre
  Gjøra sæg føre - Utføre med stor flid
  Gjøy - Avbryte med snakking. Snakke bjeffete (gjø)
  GLasi - Vinduet
  GLasi - Glasset
  GLedde - Gledet
  GLei - Gled
  GLeiner - Stirrer, men ikke så åpenlyst
  GLeinser - Sneier/berører for så å sprette tilsides
  GLemanes - Grell/glinsende/strålende
  GLims - Glimt av sterk sol
  GLimse-vær - Når sola stikker fram med sterk varme, ofte i forkant av tordenvær
  GLægauk - Skøyer/moroklump
  GLæp - En gap/skøyerfant
  GLættint - Småglatt
  GLæx - Et øyeblikk
  GLøsa - Gløste (varmt)
  GLåme - Stirre
  GLåmfåLk - Tilskuere
  (i) GLåminga - I syne, veldig godt synlig
  GLåm-øygd - Stort stirrende blikk
  GLått - Sprekk, liten åpning
  GLått - Litt tid, en liten stund
  Gnøgi - Gnagd
  Goffer (f.eks itte goffer no) -God for/kan/greier (f.eks ikke god for noe)
  Gokjaka - Klem, kos
  Go-mat-ræv  - Matelsker
  Gone(seg) - Kose seg
  Gonger - Ganger
  Gooe stu-un - Å ha god tid
  Gosæl - Snill, godslig
  Gra - Brunstig
  Gra-en - Sexlysten
  Grakatt - Hankatt
  Gratass - Mann med stor kjønnsdrift
  Gravel - Begravelse
  Gravels-fæL - Likferd
  Gravels-turing - Delta i begravelse
  (han) Gret - (han) Gråt
  Greti - Grått
  Grimete (i ænsikti) - Være veldig skitten (i ansiktet)
  Grins-le - Grind, åpning i gjerdet
  Gris-høyll - Ekstremt kort skuddavstand
  Gris-stykkji - Et stygt pek/ufin handling
  Gris-øygd - Ha blikk som en gris/se ut som en gris i øynene
  Griug - Tidlig ute/ tidlig i farta
  Grott - Grodd
  Grufsint - Forferdelig motbydelig
  Gruvsam - Det man er når man gruer seg for noe man skal gjøre
  Græfter - Grøfter
  Græftemarsjine - Gravemaskin
  GræLint - Surt, kaldt
  Grænn - Tynn, mager
  GrænnvøLin - Forholdsvis tynn
  Græt - Gråter
  Græv - Graver
  Græv åker - Nydyrking med grev
  Grøfte - Groveste
  Grøpp-uL - Stein urd med grov stein
  (har) Grøvi - (har) Gravd
  Gursjigrønt - Gulgrønn skrikende farge
  Gutu - Krøttervei med gjerde på begge sider
  Gædd - Hardpakket snø
  GæL - (hanen) Galer
  GæLin - Gal
  Gå gesæll - ikke jobbe/dagdriver
  Gå-sta - Falle/dette
  Gå-sta - Ta feil, bli narret
  Gån - Garn
  Gånge - Gangbane, gangbru
  Gånge (runt juLtre) - Gang (rundt juletreet)
  (ha) Gång-hælsa - Være istand til å gå, være rørfør
  Gångsfisk - Fisk som skal gyte
  Gån-hespil - En bunt med strikkegarn
  Gån-nyste - Garnnøste
  Gått i stænn - Person som er i overkant feit
  (mæ) Gått og goe - Ta det med det gode
  GåveLreip - Grågåsflokk i V-formet formasjon

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
  Haam ( feks: Dæ var bære ein haam att ta hænnom) - Ham/Skinn/Hylster
  Hadde-bo - Burte
  Hadde hæL - Drepte
  Hadde kvasst - Når en ku hadde fått spist f.eks spiker, kaltes det kvasst
  Hadde sæg (itte) - Passet seg (ikke)
  HaggeLsørp - Det som ved avfyring av våpnet hagle, kommer i full fart ut av den enden av våpenet som er lengst vekk fra avfyreren.
  Haje-bæLja - Gråting, den mest kolosale utgaven
  HaL - Hård
  Hali - Nesten
  HaLkarom - Tøffingene (å vara ta hardkarom er en hedersbetegnelse)
  HaLpikke - Å ha ereksjon
  HaLvøLi - Ganske hardt
  HannkLe - Håndkle
  Haramynt - Hareskår
  Har løta - Måtte
  Harpetisert - Helt ødelagt
  Has bo - Må/ bør
  Hass - Hans
  Ha sæg litt - Ha sex
  Hauggene tan - I full fart
  Hauggi(seg) - Hogd(seg)
  (ær på ) Hauggi - Er på hogget
  Hauggst - (tømmer) Hugst
  (ær) HauL - Å kunne innta store mengder mat, før metthet inntreffer
  Haunn - Horn
  Haust-bær - Tidsangivelse på fødselstidspunkt for en gravid ku, i dette tilfellet skal kuen føde om høsten.
  Heinnom - Hendene
  (har)Heint - (har) Hendt
  (ær)Heint - Å ha godt håndlag
  (i) Heilskafte-væLn - Men i alle dager
  He-k - Ei åkerreim
  Hellesna - Ellers
  Hematte(hass) - Barndomshjemmet(hans)
  Hem-bøn-ne - Hjemmestrikkede
  Hembønnin - Hjemmestrikket
  Hembåkå - Hjemmebakt
  Hemlaga - Hjemmelagd
  Hem-steiller - Å være hjemme og stelle hus og hjem
  Hemman-frå - Hjemmefra
  Hemmatom - Hjemmene
 (skar) Hemm-attom - (skal) så vidt innom hjemme
  HemmLinga - Himlingen
  Hemmom - Hjemmene
  (skar) Hemmom - (skal) så vidt innom hjemme
  Hengemega - Helt avslappet mannlig kjønnsorgan
  Henge-papper - Kvinnebryster som har mistet spensten og derfor er ekstra utsatte for å bli påvirket av tyngdekraften
  Hespe (sammen) - Snurpe (sammen)
  Hirin - Trøtt
  Hita - Hitenfor
  Hiten-tæss - Hittil
  Hivil - Hank på bøtte
  Hoff-sei - Offside
  Hoga (på) - Lyst (på)
  Hok (på) - (har) Lyst på
  Hokoa - Haken
  Hopes - sammen
  (gå i) Hoso-lesta - Gå foruten sko i bare strømpene
  Hosor - Strømper
  Hovti - Stor knipetang, egentlig brukt i forb. med skoing av hester
  Hoxe - Husker
  Hu - Hud
  Hu - Hun
  Hu-fLækt - Fått flådd av huden
  Hug -  Skrik /rop
  Hug og bæLj - Med skrik og gråt (også ofte brukt som ironisk navn på div sangkor)
  Huggu-gæLin - Svimmel
  Huggui - Hodet
  HuggujæL - Hodeende i senga, hodepute
  Hukrint - Småkaldt, surt
  HuLderkukk - Einstøing
  HuLderlompe - Svele
  Huru(sider) - Begge sider
  Huv - Mønepanne i tre
  Hyfse(oppatpå) - Dra opp på seg igjen
  Hyfsoppseng - Køyeseng
  (ei) Hykt - Ufordelaktig navn på gammel mager dame
  Hæ - Hva
  Hæftsamt - Tok lang tid
  Hæger - Hegre
  HæL (toms) - 1/2 (toms)
  HæL-dags - Helgedags, helg
  HæLe - Herde
  HæLe på - Drive på litt til/ vente litt
  HæLe sæg - Herde seg
  HæLgon(ølløv) - Halv(elleve)
  (stå på) HæLgon skakke - Stå på skrå/ikke være rett
  HæL-hatt - Drept
  (i) HæLjeleiti - I helgesvingen
  (i) HæLjeskøtti - Ihelgeskuddet
  Hæll - Eller
  HæLs - Hals
  HæL-stryft - Kvalt til døde
  HæL-slin - I hjelslått
  HæL-svælte - i hjelsultede
  HæLtt - Halvt
  HæLttas - Halvt/ Halvveis
  HæLttjaug - 10
  HæL-tækkje - Hus med skråtak/ skrøpelig lite hus
  HæLug - Å tåle godt kulde
  HæLv - Halv
  HæLv-gæLin - Bare 50% gal
  Hælv-gåtå - Sludd, snøblandet regn
  (itte) HæLve-sner - (ikke) i nærheten av
  HæLvægas - Halveis
  Hændelskap - Innkjøpte (kolonial) varer
  Hænn -Hvor
  Hænn - Han
  Hænn - Hånd
  Hænnføri - Har kjent etter med hendene
  Hænn-gått - Har gått på beina
  Hænnom - Han
  Hænnjagar -Vanligste måten å begå onani på
  Hænnlunne (tømmer) - Slepe sammen med håndmakt
  Hænn-spiker - Vektstang av tre
  Hærkje - Dårlig, midlertidig reperasjon
  (ei)Hærme - et ordtak/ordspill
  Hærsja (ei hæs) - Å produsere ei hesje
  Hærsja - Håndtere uvørent
  Hærta ta hårt - Det halve av hver
  Hærtas - Halvt
  Hærte - Halvere, dele i to like deler
  (ei)Hæs - Ei hesje
  Hæs-vær - Når det er god sommervind kombinert med sol, da tørker hesjer på en, to, tre
  Hæss (da) - Hvor (da)
  Hævja - Hivde
  Hævja (opp armen) - Kastet (opp armen,helst for å beskytte seg)
  HævLe(seg) - Gjenvinne balansen, ikke falle 
  Høfft(dæg) - Fikk som fortjent, tilpass for deg
  Høgra - Høyre hånd
  Høgst - Høyest
  Høgst-dags - Midt på dagen
  Høg-titt - Holdt i akt og ære, Tatt alle hensyn til
  Høgt i væri - Være helt i hundre, være høyt oppe
  HøLde - Hørte
  HøLja(i sæg) - Drakk store mengder
  HøLtam - Å lett finne hullet..
  Hølti - Holdt i
  Høre hiti - Få vite, høre et livstegn
  Høvde - Passet godt
  Høve på - Prøve på
  Høyll - Hold
  Høylli - Holdet, avstanden
  Høyllt-tæll- Holdt til
  Hå - Hva
  Hå - Gjenvekst av gras, etter graset er slått
  Hå da - Hva da
  Håffer - Hvorfor
  Håffer-da - Hvorfor da
  Håffer-ein - Hvilken
  Hågån - Havnehagen
  Hå hænn - Hvor
  Håkken - Hvem
  Håkken-da - Hvem da
  HåLkin - Sleip person, vanskelig å målbinde
  HåLkin - Glatt 
  Hålt - Glatt
  Hå ner - Hvor lenge er det til / Når
  Hång - Hang
  Hång å slång - Hang og slang
  Hånke - Halte
  (ein) Hånn - Noen
  (eit) Hånt-ølite - Litt
  Håpp-heille - Sammenbinding av frambeina på et dyr, feks hest, så det kan ta veldig korte steg, slik at det kan gå å beite uten å være inngjerdet
  Hårdags - Hverdags
  Hårdags-kar - Hverdagskar. arbeider
  Hårdaslig - Hverdagslig / Ikke være så nøye på det
  Hårt - Hvert
  Hårt våres - Hvert vårt
  Håss da - Hvordan
  Håssen - Hvordan
  Hå ti da - Når
  Håvel-aunn - Perioden mellom våronn og slåttonn
    


  
  
 
Bilde ta papp-a ått en ta deltagrom i svømmekonkurransa den 17 mai i Løka. Vedkommende vart diske pga usportslig opptreden, for å smiske med dommrom.
Torpe uttrykk fortsetter
  I sta - Om et øyblikk, om litt(!!!!!!!!!!!!!!)
  Iddjot - Idiot
  I-hop-sætt - Satt i sammen
  Inngådde (skor) - Inngåtte (sko)
  InnsmoLd - Innsmørt
  I-kaunn/Ikkaunn - Ekorn
  Ikk-æll - Redd, bekymret
  Ille hamse - Skadet, ødelagt, hardt brukt
  IllevøLin - Dårlig, sjuk
  Illtrefs - Vantrives
  Ilminkje - Geiterams (også kalt grisgras)
  Innafør - Innenfor
  Innafør - Uttrykk for å være på Oslokanten
  Inn-fleinsk - Være influensasyk
  Innmoto - Innmat, det som befinner seg inne i en ting
  Innomhus - Inne
  Innreitt - Innredet
  (var) Innåt(hænnom) - Ga ham en overhaling, tok ham fatt
  (var) Innåt (henner)- Berørte/ sneiet, var inntil (henne)
  (var) Innåt - Levde i fattigdom
  (var) Innåt - Var sjuk,slett ikke bra
  Itil - Kjertel i et kjøttstykke
  Itte - Ikke
  Itte lengi smellimellom - Hele tiden, rett som det er
  Itte sæt-en - Ingenting å bry seg om, stemmer ikke
  Itte vært å jør dæ - Please, ikke gjør det
  Ittno - Ingen, ingenting
  Ittno om å jøra - Helt ok
  Ittno vire - Svært lite

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
  Jaga på gån - Velkjent fiskemetode der man plasserer et fiskegarn nede i vannet. Deretter tar man steiner og kaster ut i vannet, samt gjerne bruker rajer(se ordet Raje på følgende lenke:  www.kjenshaugmyra.net/23364438  ) som man slår i vannet med. Den skjulte hensikten med dette menneskeskapte bråket, er å skremme fisken til å bevege seg i stor fart mot det før omtalte fiskegarnet. Hvis det går som planlagt kommer fisken til å sette seg fast i fiskegarnet. Deretter hever man fiskegarnet opp fra vannet, og inn på land, i den hensikt å fjerne fisken fra fiskegarnet for deretter å henrette den.
   Jamdøger - Døgn
  Jare - Kant, forhøyning
  Jebbers - Fødselsdag
  Jebbersturing - Feiring av fødselsdag
  Jehuker - En som kan litt om mye
  Jeitete - Forfengelig/jålete
  Jellveidde - Hannsau som tenker tilbake til tiden han hadde baller.
  Jelt - Gjelder
  Jelt i stikka - Når alt kommer til alt!!
  Jenne - Gjerne
  Jessbo - Selskap, gjestebud, servering
  Jessvinn - Å være lettvinn
  JiggLint - Ustøtt
  Ji-hæL - Forgifte, Tvinge i noen mat (Drep meg konge, men ikke med graut!)
  Ji len - Gi plass, vent, senk farten
  Ji suge - Amme
  Jikk atti di - Fikk som fortjent, møtte seg selv i døra
  Jikk før-sæg! - Skjedde mye, skjedde i full fart
  Jikk i væri - I full fart, gikk fort
  Jikkoppatt etter seg - Ble sett etter sin død
  Jikk sta - Gikk overende
  Jill - Grell farge
  Jillre(opp) - Forsiktig oppsatt, med stor fare for å rase sammen
  Jisne utur - Når treverk tørker så mye at det blir sprekker mellom delene
  Jiss - Gidder
  Jist - Gidd
  Jisti - Glissent
  Jistin - Utett
  Jodde mæg ve. - Jammen meg!
  JoL - Jord
  JoLe - Jorde
  (er)JoLd - (er)Laget
  JoLd - "Strammering" på trebutter
  JoLd - (har) Gjort
  JoLd - Moden (om bær)
  Jort i - Befruktet
  Jort i boksa - Når man (ufrivillig) har kommet til å la avføring passere enden av endetarmen, for deretter å bli liggende i underbenklærne
  Jort onge - Når man har sørget for at noen har blitt gravid
  Jort sæg føre - Gjort seg flid med en ting
  Juft - Dypt
  Jup - Dyp
  Jyft - Støvsky
  Jyllug - Gyldig
  Jymitt - Gemytt, raseri
  Jyntler - Håndverker som fusker i mange fag
  Jyv -Støver
  JæL - Væremåte, oppførsel
  Jærte - Hjerte
  Jærte - Hjalp
  Jærtes ått - Hjalp hverandre
  Jærtug - Uredd, djerv, dristig
  Jætt bort - Mistet buskapen man skulle gjete, men også brukt hvis man har mistet oversikten over noen man skulle passe på
  Jæv - Ettertraktet
  JævLe seg - Slå seg, bli urett/vindskeiv
  Jævn-døger - Døgn
  Jødd - Utsatt for sterk foring, overspist
  JøLe - Binde fast, stroppe fast
  JøLing - Stropp/lastesikring
  Jømme å finneatt - Leke gjemsel
  Jønn - Jern
  Jønning - Jernbeslag
  Jøra sæg føre - Gjøre seg flid
  Jøra sæg tæ - Gjøre seg til/opptre
  Jørs-på - Med vilje
  Jøs - Stearinlys
  Jøs-tæLj - Smeltet stearin
  Jøse (daga) - Lyse (dagen)
  Jøske - Lysning
  Jøst - Lyst (NB altså ikke mørkt. Ikke den andre typen lyst!)
  Jøster-gaffel - Lystergaffel
  Jøstre - Å fiske med lystergaffel
  Jøs-tæLj - Stearin
  Jå - Ljå
  Jå-dauggen - Duggen i gresset tidlig om morgenen, da man bør starte å slå med ljå, for å bevare eggen i ljåen best mulig
   Jåkakken - Håndtaket på en ljå
  JåL-spett - Ei jåle

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

  (rulle)Kabbekjiste - Rulle seg sidelengs nedoverbakke
  Ka-kji-sma - Katekismen
  Kakk-avv - Kakao
  Kaku - Brød
  Kakusjive - Brødskive
  KakuskæLk - Brødskalk
  Kapp-heint - Ambidekster
  Kara (i gLøom) - Lee/rote (i glørne)
  Karbe-nade - Karbonade 
  Kar-om - Greier, får til
  Kartlegging - Plukking av moltekart
  Kas - Stor kvisthaug
  Kasar (kvist) - legger (kvist) i en stor haug
  Kastbytte - Bytte likt mot likt, uten mellomlegg
  Kast dæg i vægen - Hopp i det ! Start opp!
  Kastlag - Var i kontakt med
  Kast på kuLe - Rett som det er
  Kaudd - Testikkel
  (å) Kaulle - Avhorne
  Kaullete - Kollete/være uten horn
  KauLne - Bli kald, kjøles ned
  Kaunnbænn - Korn nek
  Kaurer - Spikkede trefliser til å tenne opp i ovnen med
  Kavanes omkømmin - Totalt i beit
  KavLe - Rull av tre
  Kjakaom - Kinnene
  Kjeike - Erte/tirre
  Kjelle - Kilde
  Kjens - Kjent, Gjenkjenne (kan dette være opphavet til Kjens haug myra??????)
  Kjense - Kjente
  KjensfåLk - Personer man kjenner, bekjente, kjente
  Kje-e - Kjede
  Kjeta - Å kile
  Kjetæl - Kilen 
  Kjikten - Ryggeonde
  Kjingelor - Edderkopp
  Kjingelorvæv - Edderkoppspinn
  kjinne dæ i huggui - Være beruset
  Kjinner - Kjenner
  Kjinner (smør) - Kjerner(smør)
  Kjinnom - Smørkjernene
  Kjipper - Keeper
  Kjippskodd - Å ikke bruke sokker i skoene
  Kjon - Var synd
  (å) Kjone (seg)  - (å) Skade(seg)
  Kjyllre - Bruke munn
  Kjyrubænn -  Tjære-bånd gammeldags tape.
  Kjyrubrædd - Tjærebredd
  Kjæft-bruk - Å bruke munn på noen
  Kjælkete - Vanskelig
  Kjæmm (dæg) - Gre håret ditt
  Kjæmm (sæg) - Blir bedre og bedre
  Kjæmm - Kommer
  Kjæmm i hoog - Husker
  Kjæmm tæll - Blir født
  Kjæmm tæll - Kommer til
  Kjæmme - En sammenraket "armfull" med gress. se også - vænnul.
  Kjæmms (itte) - Kommer ikke til
  Kjær-ing - Hustru (utrykket må brukes med en R, skal det bli riktig betoning)
  Kjær-ing-kast - Kastemåte (av for eksempel en snøball) som i hovedsak tradisjonelt har vært brukt av den kvinnelig del av befolkningen. I praksis foregår kastet på følgende måte. Armen henger ned mot bakken under utførelsen av nesten hele kastebevegelsen. Kastet starter med at armen føres langt tilbake, med håndbaken vendt bakover, og kasteobjektet holdt i håndflaten. Armen føres deretter hurtig forover, for så å bråstoppe når den er ca i 41 graders vinkel. I det øyeblikk armen stopper opp må fingrene i brøkdelen av et sekund, slippe taket i kasteobjektet. Dette objektet vil nå fortsette framover i en nesten perfekt bue, for så å (forhåpentligvis) treffe sitt mål. Skulle du være usikker på hvordan kastet utføres, kan du bare ta kontakt for en demonstrasjon.
  Kjætte - Katt, type hunkjønn
  Kjøe - Ørret
  Kjøft - Kjøpt
 (på) Kjøkkeni - (på) Kjøkkenet
  KjøLd - Kulde
  Kjøllin - Betegnelse på bjørk som har blitt sur
  Kjøsveill - Issvull
  Kjøve - Prosessen som finner sted når kjøsveill blir produsert
  KLabb - Pakket snø som sitter fast under skiene
  KLeie - Klø
  (vara) KLeis - Når man sier Bokstaven L istedet for bokstaven R. Som regel nesten alltid et fenomen som opptrer i barndommen
  KLengin - Klengete
  KLevjeit - Uttrykk brukt om noen som er fæle til å klive, henspiller på geit som er eksperter på å klive
  KLinning - Torpeklinning/småbrød
  KLinnings-hørning - Serveringstykke av Torpeklinning
  KLufte - Når en trestamme har vokst med to stammer er det ei kLufte
  KLukkesletti - Tidspunktet
  KLundersamt - Vanskelig å utføre
  KLundre - Plundre
  KLyfft(dæg) - Klippet(deg)
  KLædd - Kladd
  KLædd - Fjernkontroll (til tv o.l.)
  KLædde (å måLe) - Kladde og male
  KLædde på sæg - Tok på seg klærne
  KLæ-om - Klærne
  KLæpp - Små gryner/klumper i grøten
  KLæsse - Klaske
  KLætt ta sæg - Tatt av seg klærne
  KLæ-ær - Klær
  KLåsse - Spyttklyse
  KLått - Klådd
  KLåvå - Klave 
  KLå-åvn - Klovnen
  Knaga - Gnage
  Knaga - Mase
  Knastrint - Vanskelig, tøfft
  KnaveLsam - Iherdig
  Knistre - Gnistre
  Knog - Gnagde
  Knog - På arbeide
  Knu - Gni
  Knudde - Gnidde
  Knustre - Knuse
  Knuppint - Lite, knølete
  Knæft (att) - Kneppet igjen
  Knæft (sammen møkk-labbom) - Foldet hendene
  Knæg - Gnager
  Koltin - Doven, lat
  Komfe-marsjon - Konfirmasjon
  Kongens vrakstokk - Person som er funnet uegnet til militærtjeneste
  Kort-er - Kvarter/15min
  Kragg - Kvistete styggt tre type fjell-gran
  Kraggin - Hva som helst med utseende som en kragg, f eks en stor åbbor kan man trygt kalle for kraggin
  Kraka - Benevnelse på en person som er dårlig til beins
  Krakain - Dårlig til beins
  Krakksittanes - Ufør, ikke istand til å bevege seg
  Krank - Stiv og støl
  Kravbrev - Regning
  Kri-a - Krigen (2.verdenskrig)
  Krilla - Meslinger
  Krimfull - Forkjølet
  Krissle - Kilte
  Krok-mig - Krokete treverk. Kan også med fordel brukes nedsettende om folk
  Kromme - Melbolle i suppe
  Kromme - Betegnelse på dame som er overvektig
  KronbLom-stykkji - Betegnelse på en handling som er helt dum. Etter den fhv. tegneserie figuren Kronblom, som ikke alltid lykkedes med sine gjøremål
  Kron-stykkji - Mynten med verdi på 1kr
  Kru - Krutt
  Krugg-a - Ryggen, kulen, kroken
  Kruspe - Ødelegge, slå i filler
  Kry - Stolt
  Kræk - Beveger seg sakte bortover
  (et)Kræk - (et)Krek
  Kræsin - Kresen
  Krævja - Kreve
  Krævja - V formet kvist plukket for å bære hjem fiskefangsten på
  Krøkje(sæg) - Bøye (seg)
  Krå - Stor mage ,Ølvom
  Kuffsa - Kusma
  Kuffert - Koffert
  KuLker - Klusser med penn eller blyant
  KuL-svart - Kullsort
  KuLa -Vanlig uttrykk, kan oversettes med: alvorlig,Voldsomt (kuLa i Torpen)
  Kunja - (å)Kunne
  (på) Kushåri - Gikk med minst mulig klaring
  Kuver - Hvelver, slake forhøyninger
  Kuun - Kua (entall)
  Kuun - Kuene (flertall)
  (er) Kvar - Er sliten, helt ferdig
  Kvamne - Kveles, ikke få puste
  Kvart - Gammelt lengdemål ca 15cm
  Kvass i takom - Rask, hurtige bevegelser, jobber kjapt
  Kvass - Skarp, Spiss
  Kvasst  - Spisst
  Kvasst  (Kua har fått kvasst) - Uttrykk som ble brukt hvis kua hadde fått spist spisse gjenstander som f.eks en spiker som kunne ha blitt med i foret.
  Kveik - Kvikk, sprek, i god form
  Kveill i måLi - Skrikende skjærende stemme
  Kveiner - Noen hårstrå
  Kvil-tin - Tidspunktet da pausen skal finne sted
  Kvil-varme - Bål i anledning av pause i arbeidet
  Kvæfs - Veps
  KvæLt - Kvalt
  KvæLde - Hvelvet, snudde på andre siden
  Kvæl-n - Kvelden
  Kvællsteille` - Siste arbeidsøkt i fjøset om kvelden
  KvællvoL - Kveldsmat
  KvæLve - Snu på hodet velte
  Kvænt - Liten og nett
  Kvæps - Veps
  Kværvelvinn - Hvirvelvind
  Kvæsa - Hvese
  Kvæsse - Skjerpe (f eks ei øks)
  Kvæsse av - Avbryte tvert, gi en overhaling
  Kvæve - Fomle
(ei)Kvæve - Dustemikkel, fomlesen
  Kvæve (rundt) - Virre rundt uten mening
  Kvævete - Å være ustrukturert, fomlete
  Kvæ-æln - Kvelden
  Kvåst - Kost
  Kvåste - Koste (med en kost)
  Kæll - (gammel)Kall
  Kæll - Kald
  Kælltækkjli - Kaldt
  KællvøLi - Kaldt
  Kæll-vass-vatten   Kaldt vann           Kænnom   Kan om,  Har skylden  for                                                                                                                 Kæssje - Kanskje
  KøL - Kull
  Kømmi atti - Har våknet opp igjen etter etter f.eks besvimelse
  Kømmi - (har) Kommet
  (ærn)Kømmin -(har han) Kommet
  Kørj - Kurv
  Kørj - Oppnavn på menneske av kvinnekjønn
  Køtti - Kottet
  Kå - Vende høy på bakken
  Kåkken - Kokken
  Kåkk-en - Den kvinnelige kokken(kokka) i bestemt form,entall. Her har vi ett eksempel på hvordan trykket på ordet under uttalen,forandrer meningen av ordet.   f.eks Håss kåkk-en jikk dæ før sæg!! - (Hos den kvinnelige kokken ble det jobbet  fort!)
  KåL - Middagsretten erter,salt-kjøtt og flesk (nam-nam)
  KåLin - Dum
  KåLot - Kålrot
  Kåltin - Doven, lat
  KåLår - Klusser med penn eller blyant
  Kåm att - Kom tilbake
  Kåm i hog - Husket
  Kåm unner mæ (kom under med) - Oppdaget, fikk greie på
  Kåmmå tæll - Bli født
  Kåmmå tæll - Komme til, ha god nok plass
  (Blir) Kåmmån - Kommer nok til å komme
  (blir) Kåmmån sæg - Blir bra igjen
  Kåms itte - Kom ikke til, hadde ikke nok plass
  Kåppår-dangeL - Kobbermynter (er så godt som en saga blott)(Nå er de ugyldige)
  Kåsste - Koste (penger)
  Kåsstning - Utgift, kostnad
Ekte innfødt Torping mæ eitt auge mitt i skælla. Som ælle ser ær dæ my likre mæ ein tusenmeter, hæll to bLinklys.
Mer Torpeprat

  La (ve) - Stable (ved)
  Lade - Sjokolade
  Lagar sæg tæ - Ordner seg til det beste
  Laje - Bestemt mengde arbeide utført på bestemt tid
  (salt) Laka - Saltlake
  Laka - Lathans
  Laka-in - Å være lat, giddesløs
  Laudd - Lodd
  Laudde - (å) Lodde
  Laudde ut - Avholde utlodning
  Lauddsæljar - Loddselger
  Lausjikke - Utrykk som brukes bl.a om et våpen som er lett på avtrekkeren
  Laut - Måtte
  Lea (sæg) - Bevege (seg)
  Lea-rom - Slingringsmonn
  Leamikk - "Innretning"/pusleri, som sitter dårlig sammen
  Le-ma - Dele opp et slakt /partere
  Lengi (nok) - Lenge (nok)
  Leint-ug - Smidig og myk
  Lei vont - Hadde det ikke bra
  Leite - Romslig tidsanvivelse. F eks Middags-leite
  Leite - Lete
  Leiter på - Slitsomt, tar på
  Leitt di - Har gått lei
  Leom - Leddene
  Leta - Når fagen smitter av
  Let - Farge
  Let pent - Lød pent
  Let att - Lukket
  Let itte i huggui, hæll ræven på`n - Hun var helt stille, avga ingen lyd
  Leti av - Sluttet å melke
  Leti opp - Har åpnet
  Leti tæll - Gitt bort, sponset
  Leug - Myk, smidig
  Leva - Leve
  Lev-anes- Levende
  Leverhaug - Hold i siden 
  Levne atti - Livnet til igjen
  Li - Skogsli
  Li - Lide
  Li innpå non - Snyltet på noen
  (har) Li - (har) Ligget
  (har a ) Li - Har hun født
  Li innat ti-in - Nærmer seg tiden 
  (har) Lift - Levd
  Liggi på - Det man som motorsyklist må gjøre når man kjører en sving i relativ høy hastighet
  Liggi på arma - Ligge på armen til sin kjære, gjerne med påfølgende sengeakrobatikk
  Liggi på høLi - Å ha samleie
  Liggi på ikke - Ligge på vakt/ ligge og bekymre seg
  Liggi på nisten - Jobbrelatert overnatting med medbragt mat
  Liggi åss kjæringen - Ligge hos (egentlig med) sin ektevidde hustru
  Limbænn - Tape
  Lime - Sopelime
  Linn (snø) - Kram snø
  Linn-o-leum - Linoleum
  LinnæL-piss - Svak kaffe
  Lippom - Leppene
  Lise (pe-eing - Tape (penger)
  Liten - Nyfødt baby (F eks Skar ha liten)
  Livde - Levde
  Liv-er - Lever
  Livi -  I live
  Liv-sta-a - Midjen
  Lo - Korn som er skåret, men ikke tresket
  Lokoa - Reilen (bolten) i en dørlås
  Lordas-æfta-a - Lørdagsaftnen
  Lossert - Hatt tilhold, bodd
  Losj-imang - Tilholdssted, losji
  Lo-verLde - Spaserte
  Ludd-er - Sokker
  Lufte - Luktet
  LuLd (ta Kalsen) - Lurt (av Karlsen)
  Lunner - Drar sammen tømmerstokker
  Lunner - Gulvbjelker
  Lurk - Liten trestamme
  Lurk - Lat person
  Lurker - Dasser rundt
  (dele) Lusfoten - Dele likt det lille som er
  Luva - Luen
  Ly - Lett å høre, bråkete(dætti var ei ly bjelle- Denne bjellen hørte man jammen meg godt)
  Lydde - Lyttet
  Lydde (navnet sitt) - Avlød navnet sitt
  Lye - Lytte
  Lye ut - Spørre ut, få greie på, være nysgjerrig
  Lyg - Lyver
  Lyg sæg itte tæll - Er slik som det bare må være
  Lygnil - Lyn
  Lykkje - Løkke
  (gå) Lykkje-vis - Gå hals over hode
  Lykkjom - Løkkene
  Lys-karom - Gutta som jobber med linjearbeid i E-verket
  Lys-trå - De utvendige ledningene som fører strøm til abbonentene
  Lys-ståLpe - Mastene som de elektriske ledningene henger oppe i.
  Lyt - Må
  Lyt`n så lyt`n  - Må man så må man
  Læ (høgt) - Le (høyt)
  Læ (vara)  - La (være)
  Læfse (tæll) - Daske/slå
  Læfse-fisen - Betegnelse på tarmgassutslipp etter stort inntak med lefse (dette gir nesten alltid en karakterisk aroma som ikke alle, merkelig nok, setter stor pris på
  Lækkje - Kjetting
  Læpa - Leppe, flik
  Læss itte voLe - Late som ingen ting, overse
  (har) Læsst - (har) Lastet
  (har) Læsst - (har) Låst
  Læsst (som) - Late (som)
  Læt (fæLt) - Låter (fælt)
  Læt att - Lukk igjen
  Læt opp - Åpne
  Læta tæll - Gi bort det som trengs for å lage en ting
  Læx (tæll) - Vokser til, noe/blir noe
  Løgi - Løyet
  Løgi sæg fast - Løyet så mye at man møter seg selv i døra med sine egne løyner
  Lø-i - Amper stemning
  Lø-in - Lodden
  Løta - Måtte
  Løta læta tæll vørkje - Måtte bruke egne ingredienser
 (er på) Løypa- Er på farten
  Løyper - Reiser, farter rundt
  Løyse boksa - Finne fram anus, for snarlig oppstart av avføringsoppdrag
  Låg håss jintom - Lå hos jentene, overnattet
  Låg-leinni - Lavlandet
  Låg-skor - Vanlige småsko
  Lågå - Flamme, ild
  Lågå-brænn - Brant meg stor intensitet

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
  M - Emment
  MaL - Mas
  Marke-teintri - Salg av mat på arrangement
  Mark-etin - Markspist
  Marsivær - Vondvær med vind og snø
  Maroder - Stiv og støl, ha vond kropp
  Massing - Messing
  MauLer - Spise bare det beste/pålegget
  Maullukse - Larve type "Michelinmann"
  Meg-a - Lat treg fyr
  Meg-a - Det som mennene har mellom beina
  (i) Meen - I mens
  Me-g - Urin
  Meg-skvætt - En dash med urin
  Meg-stråLe - Frisluppet urin som står under trykk
  Meille - Anmelde
  (dæ va) Meint - (det var) Tilfeldig/ Som det skulle vært noe som sto bak
  Menkje (meinkje) - Mygg (Størrelse large)
  Menkje-krakk - King size Mygglignende insekt, stankelbein
  Me-roko-spell - Betegnelse som kan brukes på div innretninger, gjerne type "Aukrust oppfinnelser"
  Meske - Smiske
  Mig - Urinerer
  Miga - Pizza
  Miger-trøyng - Stort behov for frislipp av urin
  Mill-vøLi - Forholdsvis mildt vær
  Minner - Mindre
  Minners - Hvis ikke, med mindre
  Min-skøtt - Dynamittsalve
  Miskjinte (uttalas: miss-kjinnte) - Tok feil av (feks en person, trodde det var en annen)
  Miskufse - Ta feil
  Mislydde - Hørte feil
  Misstrefs - Mistrives
  MjukLe - Fomle, plundre
  MjæL - "Sekk" for å fange fisk i 
  MjøLbøLe -  Trekiste for å oppbevare mel i
  Mjå (i kneom) - Sliten. mo
  (på) Moa - Avtjene militærtjenesten
  MoL-(f eks)skaut - Voldsom skuddløsning, moL er forstavelse som sammen med påkoblet ord, angir stor mengde, f.eks moLfeis =kjempemye og ofte utslipp av gassen som dannes i tarmsystemet, og som skaper mye glede og moro når utslippene finner sted
  Mo-mangi - (i samme) Øyeblikk
  Mompe (og æta) - Stappe i seg mat
  Monke-fes - Dis som kommer sigende sen kveld ved et tjern
  Moped-kLinning - KLinning (se kLinning) som er såpass seig at den tåler å bli fraktet med moped på dårlige (Torpe)veger uten å gå i stykker.
  Morodde - Moret
  Morsk - Alvorlig
  Mudd - Mygg
  Mudd-etin - Hardt angrepet av mygg
  Murer-stega - Stige med ekstra kort avstand mellom trinnene
  Murua - Mareritt
  Muru-kvist - "Sammenvokst" kvist plassert over senga, for å forhindre mareritt
  Mus-etin - Muse-spist. Utrykket brukes om hva det skal være, som en eller flere mus har spist på. Forklaringen har bare tatt hensyn til: spist på av dyret mus...
  Musj-on - Ammunisjon
  My-attåt - Mye av tiden
  Myr-leint - Når bakken begynner å ligne på ei myr, Rått,fuktig
  Mæ-a - Med ham
  Mæ-n - Med henne
  Mæddas-kåkke-lering - Laging av middag
  Mæ-fødd - Medfødt
  Mæ-føLd - Holdt under oppsikt, blir fulgt med
  Mæ-følels - Medfølelse
  Mæ-gådd - Brukt opp, gått med
  (pis) MæL - (pus) Maler
  MæL (kaunn) - Maler (korn)
  MæL (fæLt) -Snakker og snakker og snakker og snakker og snakker og snakker
  Mæ-lei - Medbakke, nedoverbakke
  Mændigt - Voldsomt
  Mænnstokk - Menneskelig avfallsprodukt, type "kabel"
  Mæn-æn - Med hverandre
  Mærkjer - Merker (du noe)
  Mærkjer - Merker (f eks marsj merket)
  Mærj - Marg
  Mærra-bett - Kraftig klyping med hele hånden, på innsiden av låret
  Mært - Merket
  Mæssom - Liksom
  (i) Mæstelagi - I overkant
  Mæ-ti-in - Medtatt
  Møkk-sabb - Urenslig og udelikat person(ofte ungkar)
  Møkk-sækken - Magesekken (også egnet til ufordedaktig omtale ov noen)
  Møl - Møll
  (i) Mørkji - (i) Mørket
  Mørrer å syng - Muller og synger
  Mågå - Mage
  Mågå (fisk) - Sløye fisk
  MåLbrøtti - Stemmeskiftet
  MåLbænn - Målbandt
  MåLbænn - Måle bånd
  MåLer - (en)Maler
  MåLer - Maler (svart)
  MåLer - Måler opp f eks en avstand
  MåLer - Måler f eks strøm måler
  MåLerskrin - Sminkedukke
  Månjøsi - Månelyset
  (da vart dæ) Månjøst - (da ble det) Månelyst!!
  (ei) Mårk, flere Mærker - gml mål Ei mårk er 250 gram
  Måske - Maske i forbindelse med strikking
  Måså - Mose
  Mårå - Morgen
  Mår-ått sæg - Våkne skikkelig opp, ta seg god tid om morgenen, bli klar til dagens dont
  Måte dæg - Tilpass for deg, fikk som fortjent
  Måte på sæg - Prøve på seg, sjekke størrelsen
  Måså - Mose
Kaurer (selvlagede og spesielt vakre) i tillegg til at de er ekstremt gode å ha når man skal tenne opp i ovnen
TAL DIALEKT !! (gjør som de tøffeste)
  NaggeLsprætten - Neglesprett
  Nag-eL - Negl
  Nakjin - Naken
  Nakjin - Brukes også om å ikke vare påkledt, f.eks hvis man går i undertøyet
  Nakjin åvabeltes - Bar overkropp
  Nasahog - Klø i nesen, tolket som varsel om snarlig besøk av fremmede
  Naut (sæg itte) - Greide ikke å holde seg oppreist
  Nava - Neve / håndfull
  Nea-før - Nedenfor
  (reiv) Neatt - Rev ned igjen
  Ne føre - Alle og enhver/overalt
  Ne-gådd - Tom for krefter, luften gått ut av
  Ne-jennom - Nedover
  Nemme - Nær /nesten
  Nemme (føttom) - Nede (ved siden av føttene)
  Nemmst - Nærmest
  Nemmst ræven - Utrykk brukt om noe som er så dårlig som det nesten går an
  Ner-som - Untatt
  Ne-røytt - Til forfalls pga manglende vedlikehold
  Ne-tin - Tatt ned
  Neått - Nedfor
  Neått-vøksin - Relativt lav, kraftig person
  Ni (drekke f eks) - Storm (drikke), voldsom
  No-hali - Ca
  No mæ di - Kanskje, er inne på noe
  NoL - Nord
  NoL-jennom - Nordover
  Non hår - Noen og hver
  (kaffe) Nu - Manuelt instrument av tre, for knusing av kaffebønner
  Ny-fikji - Nytt og spennende
  Nykkjil - Nøkkel
  Nykkjjil-kjippe - Nøkkelknippe
  Nyss - Nylig
  Nyste - Garnnøste
  Nyste - å Nøste
  Ny-vøLin - Relativt ny
  NæggeLlakk - Neglelakk
  Nødd om - Nødt til
  Nø-garn - Inngjerdet  område av begrenset størrelse, tilknyttet fjøset
  NøLdre (Lænn) - Nordre (land)
  NøLe - Lite traug
  NøLst - Lengst mot nord
  Nømin - Nummen
  Nøygd (vart du nøygd, nå a) - Fornøyd (ble du fornøyd, nå)
  Nøygd om - Må
  Nøyte (ti-ia) - Utnytte, Bruke godt, Få mest mulig ut av
  Nå fystes (dæ har gått høL på dæssi hembønn-ne Torpevåttom mine)- Først nå (som det har blitt hull på disse hjemmestrikkede Torpevottene mine)

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤


  O - Det som grisepurka er når hun har lyst på svinaktig god grisesex
  Ok - Akte (kjelke)
  OL - Ord (husk å uttale tjukk l( skrevet slik: L))
  Ombønnin - Bandasjert
  Omkjæms - Omkommer
  Omkømmin - Omkommet
  Omkømmin - Blakk, mangle alt
  (i) Omkømminheten - Fattigddommen
  (har) Omkømmis - (har) Omkommet
  (å) Omkåmmås - (å) Omkkomme
  Omrått (sæg) - Tenkt seg om, ha ordnet seg
  Omsvæv - Bryderi
  Op - Åpning, hull
  OppaLd - Oppvokst,oppfostret
  Opp-et-in - Spist opp (maten)
  Opp-et-in - Oppspist (av mygg)
  Oppfønnis - Oppfunnet
  Oppgådd - Hevet seg (deigen)
  (vara helt) Opphengd - Ha mye å gjøre, ikke ha ledig tid
  Opphengd - Var hengt opp
  Oppjev - Sliten, utkjørt
  Oppjidd - Var oppgitt
  OppjiggLe - Midlertidig, dårlig oppsatt, helt ustøtt
  Oppjør ve stubben - Betaling for utført arbeid umiddelbart etter jobben er utført. Eksempelet henspiller på betaling for hugging av tømmer, mens tømmerhoggeren fortsatt står ved siden av stubben!
  Oppjøs - Være på vakt, oppvakt
  OppmåLd - Oppmålt
  Opprådd -  Mangle virkemidler, ikke ha fler ideer, har gått tom
  Oppsti - Oppstått
  Oppstænnels - Oppstandelse
  Oppti-in - Opptatt
  Oppvørkje (sæg) - Yte noe/ være oppmerksom
  Oppånæn - Oppe på hverandre
 

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

  Panke - Banke
  Papp-a - Puppen
  Papp-opp-støyter - BH
  Para føttom - Stokke beina
  Passte - Passet
  Pe-eln - Pillen
  Pellrikot / Pelrikot - Småved av f.eks kvist
  Peisbrun - Peishylla
  Periodetorping / Periode Torping  - Person som er i Torpa på periodisk basis og ikke permanent. (Som de selvsagt aller helst ville være)
  Pi-in -Pinnen
  PikkhøL - Buksesmekk
  Pikkspråtte - Buksesmekk
  Piltre - Rank gange (katten piltret)
  Pin-dauve - Dø under store smerter
  Pinshaug - Bålbrenning Pinseaften, med påfølgende fest. Var mye mere feiret enn santhans
  Pisilsup - Nymelket melk, spandert på katta
  PLasstikkpeeing - Kreditkort
  PLasstikkåbbår - Så liten abbor at den nesten er helt gjennomsiktig
  Pole-tin - Politimannen
  Polle-tikkrer - Politikere
  Preka - Pirke (bortpå)
  Prupp - Liten bråkete fis
  Præss-æter-gæLn-ing - Psykisk ustabil person
  Prøfft - Prøvd
  Prøveak - Et prøvehopp
  Prøvsam - Oftes brukt om barn som tester ut grenser
  Prøvstykkji - Se prøvsam.
  Pullre - Koke, boble
  Pussegummi - Viskelær
  Putt uti vatne - Falt på hodet i vannet
  Pu-uln - Pullen (f.eks det kjente fiskevannet: Ukse-pu-uln
  Pænnkaku - Pannekaker
  PæL - Påle
  (å) Pælle (0ppat) - Legge nytt gulv i en bås i fjøset
  Pælling - Gulv i en bås i fjøset
  Pærve - Et pek, et puss
  Pø om pø - Litt om senn
  På ei von - Sjansespill/ i tilfelle
  Påfønni - Blitt funnet på
  Pågøttin - Blitt gjettet på, tippet på
  Pågå-lig - Aggresiv/være på hugget
  Påhadd - Blitt hatt på
  (itte) Påjøran - (ingen) vits, bortkastet, trengs ikke,(ikke) viktig
  Påk -  Myk kvist beregnet på å slå dyr   (Ingen må fortelle dette til barneombudet, men det var jo helt vanlig at det også befant seg en påk inne også. Denne ble brukt i barneoppdragelsen (feks. Hvis du itte ær snill gutt nå, så skar je "##¤$£¤## ta åsså finne påken!!) Som regel var det nok å framsette truslen om å finne påken, for at barnet skulle være snill gutt)
  Påkømmin - Funnet på
  påmært - Merket på
  Pånæn - På hverandre
  Påpanke - Slått
  Påskøtin - Beskutt
  Påstiin - Blir påstått
  påsæLa - Å ha alt for mye å gjøre, enten det er jobbrelatert eller familiemessig
  Påsån - Posen
  Påtå - Stappe i seg mat/ spise
  Påveire - Blitt surret på
  På-vona-gjort (På-åna jort) - I tilfelle

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

  Raje - Liten slank, kvistet trestamme
  (vara) Rakke - Være infam, være en jævel
  Rangbård - Vrangbord på et strikketøy
  Ranga - Vrangen
  Range - Vrengt
 (å) Rappe - Å fuge mellom tømmerstokkene i en tømmervegg
  Rasar - Drar avsted i full fart
  Rasar - Fester og/eller farter rundt
  Rat - Matavfall, f eks fra fisk
  Rat-talik (uttales Ra-at  ta-alik) Tallerken satt frem på matbordet, beregnet på midlertidig oppebevaring av matavfall fra måltidet, f eks fiskebein o.l.
  Raufoss fræmmen - Å ha mensen
  Raunna - Brødskokrpen
  Rauvlett - Rødkinnet, frisk ansiktsfarge
  Rebbetisse -  En skrevet historie, stykke
  Re-ein - Skiløypa
  Rega og gå - Bevege seg sakte og ustøtt
  Rei - Red
  Reie av - Ha det rotete, Skitne til, lage det søplete
  Reinspikke - Real, Ekte
  Reis - Steilet
  (vea)Reis - Små trær beregnet til å ha inn i en vedovn, eller peis, helst i den kalde årstid, for så å tenne på dem for å oppnå en høyere temeratur inne i rommet der ildstedet befinner seg. Disse små trærne er hugget, kvistet og slinnet (se slinnet under dialektord i Torpa) Deretter er de stablet på hverandre med størst mulig mellomrom for å oppnå størst mulig effekt for snarlig dehydrering. Disse trærne kalles når de er oppstablet, for et reis. Før i tiden var det bestemte mål på et reis ved.
  (gjøra ei) Reise - Gå på rattata
  Reise ratt - Reiste rett forbi
  Ressæft - Resept
  Ring-om-rænnete - Vannrette striper på et klesplagg f eks en genser
  Ris (opp) - Farer opp, spretter fort opp
  Ris (opp) - Stort volum, Blir høyt, tar stor plass
  Risp - Kort fortelling, liten historie
  Ristil - Kniven som skjærer torv på en plog
  Ro - Innvendig hjørne
  Roko - Skyffel, spade
  Rom-teint - Å ha mellomrom mellom tennene
  Rompe - Dyrehale
  Ro-skakken - Diagonalen for å finne 90 graders vinkel
  Rosom - Illustrasjonene/bildene. I en avis eller et ukeblad. F.eks "Nei, je les itte, je bære såg på rosom, je ama.
  Rultin - Småfeit og slapp
  Runnert - Ødelagt, skadet
  Running - Sirkel
  Rupe - Rype
  Rupsækk - Ryggsekk
  Russ-ine - Rosin
  Rusul - Stor og kraftig
  Ryk - Slutter å leve
  Ryk ve - Slutter å leve
  Ryk - Ryker
  Ryssj - Rykk, napp
  Rædde - Snakke
  RæffhøL - Anus
  Ræka (utur sæg no ulikhet) - Komme med sårende, ufine kommentarer
  Ræka (fram foten) - Slenge (fram beinet)
  Rækk (itte) - Rekker (ikke)
  Rækkje - Overrekke, gi
  Rækkje - Rad, rekke
  Rækkje (oppat) - Rekke opp igjen strikkingen
  Rækne - Telle
  Rækne skjyllskap -Vedkjenne seg å være i slekt med
  Rækner mæ - Regner med
  Rænn - Rant
  Ræse (på) - Steke litt
  Ræss-om-dæ-va - Rett som det var
  (hadde) Ræva på nakka - Var langbeint
  Ræva ta ittno - Person som er helt bak mål !
  Rævbæll - Kjøttfull forhøyning plassert midt på baksiden av menneskekroppen
  Ræven - Rødreven
  Ræven - baken
  Rævskoro - Rumpesprekk , Rørleggersprekk
  Rævstykkji - Dårlig gjort, en ille handling
  Rødde - Rydde
  Rø-om - Alle innvendige hjørner
  Røki av - brukket
  Røki - Har vært røyk
  Røki - Dødd
  Røki ve - Dødd
  Røkki - Har rukket
  Røkk (itte fram) - Rekker (ikke frem)
  Rønni (vatten) - Rennt (vann)
  Røta-nøLe - Høvelig navn på en lat person
  Røtin - Råtten
  Røtin - Lat
  Røtin traffik - Noe som er helt bak mål
  Røy-kjer - Inhalerer nikotinholdig røyk fra en sigrett, som man holder med en hånd opp til munnen. Så suger man den nikotinholdige røyken så langt ned i lungene som man kan.
  Røykkt - Røkt
  Røyr - Rør-ledning
  Røyr - Dør ung og/eller uventet
  Råk - Isgang i elv
  Råkk - nådde
  Råkkte - Traff
  Råkkte gLåtten - Traff "midt i blinken"/ Tilfeldigvis perfekt "timing"
  Råkå - Å rake gress
  Råme - Fuktighet
  Råslark - Lukten som hunder ofte har i munnen
  Råssjin - Fuktig/rå
  (ta med) Rått og røti - (ta med) Absolutt allt, uansett tilstand
 
Eksempel på rævskoro. Som vi alle ser så er dette en av de bedre
Borde vara straffbart å itte tala dialekt!
  Saga-int - Tregt, ujevnt, sakte
  (oppå) Sala - Stort rom i 2.etg på gardsbygninger
  SaltbaLja - Stor trebutt til nedsalting av kjøtt
  Sams regn - Sammenhengende regnvær
  Saug - Sugde
  Schjerr (boLåver) - Vinglet, sjanglet
  Schjærrt - Stjert
  Schjøtt-vøLin - Uforsiktig
  Schjæker - Skjeker, for å koble hest til div redskap
  Schjærner - Stjerner
  Sea-om - Si i fra
  Sea (kæn vi ture) - Senere (kan vi innta alkoholholdig væske)
  Sea (jønsåk) - Etter (sankthans) og fram til nå
  Sea (i frå) - Si (fra)
  Sega - Sige, bevege seg sa-a-aakte
  Seigeste sælbota - Lenge å vente på noe skulle bli klart, langvarig venting
  Seille sænn - Solde sand
  Sekk-unn - Sekunder
  Semmert - Ikke så bra
  Sengerommi - Soverommet
  Sigin - Sliten, sigen
  Siibein - Ribbein
  Si-kaudde - Å ha lavthengende testikler
  Si-in - På siden
  SikkretssæLa - Bilbelte
  Siræve - Når rumpen (eller buksene) er i nærheten av bakken
  Sinu - Sene (i kroppen)
  Sinu-tråtån - Krampe
  Sitt itte fast i feiten - Er slett ikke feit
  Sjagge - reise, Dra
  Sjaka-in - Ustø, sjanglete
  Sjauffør - Sjåfør
  Sjein - Skinte
  Sjena - Vingle, bevege seg ustøtt
  SjessbLa mæ tynt - En dash med flytende avføring, gjerne i underbuksa!
  Sjukhusi - Sykehuset
  SjuLde - Skjulte
  SjuLde - Skyllet
  Sjye - Overskyet, uklart
  Sjyfyln - Høvelig påvirket av alkoholholdig drikke
  Sjygg - Redd, var
  Sjykju - Falleferdig hus, skur
  Sjyll - Være i slekt med
  SjyllfåLki - Slektningene
  Sjyllskap - Slektskap
  Sjyllug - Skylder penger
  Sjy-sjinn - Søsken
  Sjysjinn-bytte - Navn på fenomen som oppstår når to søsken gifter seg med et annet søskenpar.
  Sjy-sjinn-bånn - Søskenbarn
  SjæLv - Skjelver
  (er) SkjæLv -  Når man skjelver
  SjæLvheint - Når man skjelver på hendene
  Sjøyt - en Skjøt
  Sjøytninga (mai/juni) - Tidsrommet mellom f eks mai/juni
  Sjåmete - Uklar, disig
  Sjå sæg føre - Se seg for, være forsiktig
  Skabelon - Fasong, kropp, form
  Skar - Skal
  Skar (tømmer) - Skjærte (tømmer)
  Skar ha liten - Er gravid
  Skaudd - Tåke
  Skaulle - Skolde (grisen)
  Skaull-røytt - Totalt befridd for behåring
  Skaut (sæg(over vægen)) - Skjøt (seg(over veien))
  Skauv - Skyvde
  (vara) Skev - Ikke i form, beruset
  Skifte - Når mat er utporsjonert til hver enkelt (Dæ ær skifte)
  Ski-smorning - Kjemisk produkt beregnet på bruk på undersiden av ski
  Skir - Flertall av ski
  Ski-veo - Råstoff til skigard
  Skjei - Ubestemmelig mengde, litt, noe
  Skjeld - Skilt (avsluttet ekteskap)
  Skjella - Skjelden(ikke så ofte)
  Skjellna - Eiendomsgrensen i utmark
  Skjellne - Skjeldne
  Skjellne - Skille mellom
  Skjelt - (trafikk) Skilt
  Skjena-in - Ustø, vinglete
  Skjepp - Skip
  Skjepp-tisk - Skeptisk
  SkjuLe (ta fingrom) - Skylle/ vaske (fingrene)
  Skjære - Saks
  SkvaLa - Betegnelse på væske som er i full fart, f eks sterk urinering. Man vil alltid høre når det skvaLar
  Skjyllug - Å skjylde noen penger /Å stå i gjeld til
  Skjyre - Skjøre, sprø
  Skjyru - Sigd
  Skjyttri - Jakt
  Skjæfte - Drikkeøse
  Skjæfte - Sette skaft på f eks en øks
  SkjæLin - Gå til spille/ til ingen nytte
  Skjæm - Ikke være i form, gjerne brukt om fyllesyke
  Skjæra avgaLe - Starte opp i full fart
  Skjørreir - Betegnelse på et dårlig hus
  Skjørvengom - Skulderbladene
  Skjøt dæg i ! - Ta sats !
  SkoLo opp - Legge under/bygge opp på midlertidig basis
  Skompe (tæll) - Dytte til/komme bort i
  Skor - (Flere) Sko
  Skrabel - Ikke i form, småsjuk
  SkraLa  - Smelle, ramle
  SkrasLe - Le
  Skrasschel - Latter
  Skraut ( ta a ..) - Skrytte (av han )
  Skreill-rus - Med overlegg hurtig inntak av alkohol for deretter på kort tid  
   oppnå ønsket virkning med beruselse
  Skreillte (att døra) - Slengte igjen døren
  Skreillte (tæ hænnom) - Slo til ham
  Skreillte (pottet) - Skrelte (poteter) (Husk: Rå poteter skreller man. Kokte poteter fLasar man.)
  Skreo - Takras, ras
  Skrett - et Steg
  Skrevi - i Skrittet
  Skrev-sylte - Kvinnenes godsaker
  Skrikje - Fuglen Nøtteskrike
  Skruft (fast) - Skrudd (fast) 
  (å) Skruve - (å) Skru
  (ein) Skruve - (en) Skrue
  Skruv-more - Mutter
  Skruv-jønn - Skrutrekker
  Skrædd - Gammel (bil)skradd
  Skræll - Smallt, skrallt høyt
  Skrødde - Harket / rensket halsen
  SkrøLe - Simpleste sort hus
  SkrøLin - Ikke bra, dårlig
  Skrømschler - Spøkelser
  Skrått - Kropp
  Skråttvont - Fysiske plager
  Sku - Skulle
  SkuL - Gulspurv
  SkuLa - Skolen
  SkuLhusi - Skolen, rettere sagt huset som skolen avholdes i
  SkuLir - Skyller, matavfall som grisen får
  (å) Skulse - Avregne likt, uten bruk av (mere) penger
  Skunne sæg  - Forte seg
  Skunn - Skall
  Skunni - (egge) Skallet
  Skurete - Kosete, kjælen
  SkurkLædd - Virkelig en koseklump
  Skurve - sårskorpe.
  SkvaLar (og regner) - Høljeregn
  SkvæLj - (en) Skvett
  SkvæLj oppi ølit sætt i koppa mine - Slå en liten skvett sats i koppen min
  Skvættæl - Skvetten, lettskremt
  Skvøtti (å reigne) - Skvettet (og regnet)
  Skvøtti - Har blitt skvettet
  SkæLk - Skalk
  Skælle - Skalle, panne
  Skælle - å Nikke (ballen)
  (ta) Skæns - Skyte med anlegg
  Skæns - Hj.lagd målestav med hel og halvmeters merker til kapping av tømmer
  Skænte ta ølite grænna på mitten - Hugg vekk littegann på midten
  Skøri - Skjært
  Skøtin - Skutt
  (helt) Skøtin - Utslitt, helt ferdig
  Skøtt - Skudd
  Skøv - Skippertak, ekstra innsats
  Skøv - Kort sykeperiode f eks omgangssyke
  (har) Skøvi - (har) Skyvd
  Skælle - å Nikke
  SkåkkLe - Gå ustøtt, f eks med høyhælte sko
  SkåLdynge - Rusk og rask som samler seg under veden på gulvet i skålen
  SkåLn - Vedskjulet
  SkåLv - Skalv
  Skånka - Låret, foten
  Sla-a - Sleden
  Sla-føre - Vinterføre
  Slaglunne - Drager under et bjelkelag
  Slafsete (jort) - Dårlig utført, hastverksjobb
  Slamsin - Tom, uten kraft, henge og slenge
  Sleikje - Slikke
  Sleipe - Snegle
  Sleipe - Stokker stilt opp på skrå for å skyve tunge ting tilværs på
  Slev - Sikkel
  Sli - har Slått
  Slinne - Fjerne en stripe med bark, så veden tørker
  Slintre - En kjøtt trevl, Brukes også som beskrivende ukvemsord mot folk
  Slitin - Sliten
  Slæffte - Slapp (taket)
  Slævja - Sikle
  Sløffe - Sløyfe
  Sløffe - Pen jente
  Sløkje - Angelica sylvestris
  Sløkjinn - Høy slank person
  Sløkkjer - Slokker
  Sløkk-ne - Sluknet
  Slå-felt - Være hjemme fra skolen
  Slång - Slang/dinglet
  Slå på trån - Telefonere
  Slå på reinna - Være førstemann
  SmaLa - Skrall, Smallt
  Smal i kjakaom - Magert ansikt, hulkinnet
  Smiun - Smia
  Smiu-ste-e - Ambolten
  SmoLd - Smurt
  Smorning - Smørefett, smørning
  Smorningsslitin - Gått tørr for smørefett
  Smørja (utåver) - Smøre (utover)
  SmøygstoL - Beltehempen på en bukse
  Småbrøtin - Liten og nett, småvokst og pen
  SnaveL-full - Nok påvirket av alkohol til å bli snakkesalig
  Sneill-trå - Sytråd
  Snuril - Penis
  Snutt - Snudd
  Snykte(ogGauLe) - Snufse og gråte
  Snypin - I minste laget, liten og trang
  Snællre - Snakke borti, avbryte
  Snæpa - En liten flik
  Snære (i potetgrasi) - Potetgresset har såvidt frosset
  Snære (i skælla) - Virkning av lett beruselse
  Snøheilt - Ligge sammenhengende snø
  Snøygg - Rask
  Snøyggvinælheten - I all hast
  Solli-sjon - Lim beregnet til å lappe punkterte slanger med
  Som snøyggest - Bare et øyeblikk
  Spae - spade
  Spajering - Spørsmål om, diskusjon
  Spaserde før mæg - Gikk for meg
  SpegLe sæg - Se seg i speilet
  Speinte - Sparket
  Speinte - Er spente
  Speinte fæLt dænni børsa -  Dette geværet hadde kraftig rekyl
  Speinte på mæg skiom - Spendte på meg skiene
  Spe-kja (sæg) - Fysisk aktivitet
  Spellranes ny - Splitter ny
  Spelt-opp - Gått i stykker, sluttet å virke
  Spikjin - Speken, tørr
  Spikjipølse - Spekepølse
  Spikku-lerde - Vurderte, tok stilling til
  Spile - Speil
  Spisse - Spisset
  Spissk - Kjekk, flott
  Spisskammers - Lite rom, i tilknytning til kjøkkenet, for oppebevaring av mat. Dette var før kjøleskapets inntog i de tusen hjem
  Spissbur - Skøyer
  Spiter - Tynn kraftig stråle
  Spiterdreto - Flytende avføring sluppet ut under kraftig trykk. ( Denne bør 
   unngås å få i underbenklærne!)
  Spjut - Spyd
  SpoLd - Spurt
  SpoLde - Spurte
  SpoLn - Halen
  Sprette jub - Lek med å sprette en pinne med en annen pinne
  Spræne - Liten regnskur
  Sprøkkin - Sprekt
  (har) Sprøtti - (har) Sprettet
  Sprøtt-i - Fiskestangen
  Sputt - Spytt
  Sputte - Spytte
  Sputt-kLåsse - Spytt klyse
  Sputre - Sprute
  Sputærn - Spruten
  Spy - Oppkast
  Spy-fæLig - Kvalm, Måtte nesten kaste opp
 SpyfæLig - Ble nesten kvalm, i overført betydning, av noens oppførsel
  SpæLfrakk - Kjole og hvitt 
  Spørja - Spørre
  Spørjas - Spørres
  Spåmænn - Hakkespett. Ikke noe godt tegn å se denne !
  Spårr - Spurv
  (gå) Sta - Falle, møte veggen
  Sta-ji - Når gresset har stått for lenge på rot, blir det staji, altså dødt og tørt
  (er) Stam - Betegnelse på en som stammer
  Sta ætter - Hente
  Staurgran - Lite grantre, egnet til å lage en staur av
  Staurlag - Mellomrommet mellom staurene i en hesje
  Stega - (en) Stige
  Stega - Skritte
  Stegaom - Stigene
  Stegom - Skrittene
  Steg-renne- betegnelse på spennet i ski
  Steikje på laje - Ikke greie å utføre planlagt arbeide (se også Laje)
  Steikjer-åvn - Stekeovnen
  Steilla (før) - I stedet for
  Steille mæ a.. - Ha sex med han..
  Steille mæ n.. - Ha sex med henne..
  Steille mæ`n æn - Ha gjensidig samleie
  Steilli - Stedet
  Steillt sæg boLi-di - har ordnet seg dårlig, mot bedre viten
  Steillt sæg kLeint - Har ordnet seg dårlig på alle måter
  Steinvått - Beskrivende ord om litt regn
  Sti - Har Stått
  Stikke - Flis i fingeren
  Stor-kuLa -  Voldsomme greier, Kolosalt, kjempevoldsomt
  Stor-øygd - Store stirrende øyne, se også GLåm-øygd, Ligger også bilde av storøygd person  se under "fildeling"
  Strange - Lite tre kvistet og slinnet, klart til å brukes til f.eks ved
  Strattin - Stiv, struttende
  Strena - Loffet, gikk
  Stri-stappe - Hardstappet, f eks en striesekk som er hardstappet
  Strompom - Buksebeinene
  Stryk - Reiser, drar
  Stryk (mæ strykjønn) - Stryker (med strykejern)
  Stryk mæ - Dauer
  (blir) Stryken-ve -  (blir) Død
  Stryffte - Kvelte
  Stryphærse - Halsbånd som strammer mer og mer rundt halsen til hårdre  
   hunden drar
  Strype hæL - Kvele til døde
  Strylle - Kremmerhus
  Strylle sæg - Krølle seg ,(Møkka strylle sæg på hu-un - Skitten krøllet seg 
   sammen på huden)
  Strøy - Det man strør med
  Strøye - Strø 
  StråL - Ungdom
  Stufte - Falt
  Stuggun - Stuen
  StuLkin - Stiv, ubevegelig, være en kødd
  Stultre - Gå vaklende
  Stultrer - Styltrer
  Stunner (fram tiia) - Ønsker tiden skulle gå fort, lengter
  Stunnsamt - lenge å vente på noe man stunner på- se overstående.
  Stupe hærslykkje - Rundkast/bråstopp
  Sturte - Stupe død
  Stutt - (minibank-)Kort
  Stuttbokse - Shorts
  (vara) Stuttpikke - Velkjent fenomen for mannlige isbadere bl.a
  Stutt unnboxe - Truse
  Stu-un - Tid (å ha tid)
  Stygg-pen,my,go, kLein og masse andre ord som kan kobles sammen med forstavelsen stygg..  - I denne sammenhengen betyr stygg - veldig,kjempe,skikkelig.
  Stykkji - Stykke
  Stykkji - Handling, å gjøre noe
  Stykkji-i - Stykket
  Styme (avgaLe) - forholdsvis rask gange uten å se seg til sides, men uten noen særlig mål eller mening med turen
  Styng  - (innsekt) Brodd,"stikkeredskap"
  Styrels - Som "de høyre makter" har bestemt
  StæLa - Stjele
  StæLLt - Sterkt
  Stæmpil - en Stempel
  Stø-a - Støtte, lene
  Støkkin - Stukket
  Støkkt - Blitt skremt opp
  Støkkt - Fått en brist (f.eks et glass)
  StøLin - Stjålet 
  Stønning - En støtte, hjelp
  Størhusi - Beboelseshuset
  Stø-sætt  - Står tett i tett, helt overfylt, så mye som det er plass til
  Støyp - Betong
  Støyfft - Støpt
  Støyt-skur - Kortvarig regnbyge med ekstrem kraft Stemmer bra idag 10.06.11
  Støytte - Støtte (til noen F.eks)
  StåLe (ei øks) - Smi inn nytt eggstål i ei øks
  StåLtne - Størkne, stivne
  Står om - Haster
  Stårr - Siv
  Subbin - Negativt ladet uttrykk, Ukjekk, grisete
  SuggeL - Godteri, egentlig kraftig kost som flesk
  SuggLint - Ikke så bra, Ganske ille
  SuLe - Såle
  SuLe - En slask
  SuLu - Svale
  Sunn - I stykker
  SuuLn - Sålen
  Svara oppatt - Etter å ha vært hjemme fra skolen en dag, kunne man svara 
   oppatt, dvs Gå på skolen en dag man hadde fri, for å ta igjen det tapte
  SvammeL - Uro, mye trafikk
  Svaspe (ta ølit ta boLi) - Vaske/tørke av litt, uforsiktig og hurtig utført
  Svav - Sov
  Svega - Svaie  
  Sveip-lik - Var i forbifarten visse likhetstrekk, lignet litt på
  Sveiv (rundt) - Gikk rundt
  Sveiv - Sladdet
  Svepo - Svepe/pisk
  Svultin - Sulten
  Svæft (ongen) - Fikk barnet til å sove
(i) Svævna - (i) Søvne
  SvøLde - Svelget
  SvøLj - (en) Svelg
  SvøLja - Svelge
  SvåLk - Lang myk grein brukt som pisk
  SvåLk - Lang tynn person
  SvåLke - Piske
  Sy (en vegg) - Panelere (en vegg)
  Syg - Suger
  Syg - Sug
  Syr (i kvæfsboLi) - Susende lyd, som i et hvepsebol
  Syndan - Søndagen
  Syni - Synet
  Synn omm - (er)Synd på
  Synnomm - På sørsiden av
  Synna - Syd for
  Synns - Synes
  Synnste (bruki) - Gårdsbruket lengst mot syd
  Synst - Lengst mot sør
  Systom - Søstrene
  Systrom - Søstrene
  Sæg (dæ) - Si (det)
  Sæg - Seg
  Sæg om - Si i fra om
  (bli) Sækken - (bli) Sistemann
  Sæl - Dyret sel
  Sæl - Selger
  Sæl (ta) - Glad i
  (go) Sæl - Godslig
  SæLa - Sele
  SæLa på - Starte opp
  SæLa-in - Henger ned på midten , saler
  Sælbot - Vel undt
  Sæt-er - Bry seg om
  Sæt-er - Seter f eks stolseter
  Sæ-ter - Gress som under tørkeprosessen blir satt i (høy)stakk for natten, for så å bli spredt utover neste tørkedag, ergo er det ganske riktig å oversette med: høystakk.
  Sæten - Stemmer, er riktig
  Sætt - Sats ( Råstoff til HB)
  Sættvørkje - 40 liter vann, 10kg sukker og 1kg gjær
  Sætt-tæll - Satt livet til
  Sæv - Sover
  Sææn - Sanden
  Sø - Fersk kjøttsuppe
  Sø-a - Syd for, på sydsiden av
  Sø-jennom - Sydover
  Søkna - Hverdager
  SøLsamt - Klinete, lett å søle seg til
  Søkkje - Søkke
  Søkkje sæg på - Kaste seg over 
  Søre - Søndre
  Søvi - Sovet
  Søykje - Bjeffe, gjø
  Søykje - Hoste
  Søyll - Flatbrødsoll
  Søyll-brø - Flatbrød til soll, Brukes også som uttrykk om noe som er tynnt og/eller sprøtt : f.eks " dæ var fari sæg itte tjukkre hæll søyllbrø"
  Sø-ått - Sydover til, bort til
  Søåver - Sydover
  Såg hali ølit tæ-a - Så nesten littegrann til den..
  Såg sæg føre -  Var obs, passet på, så seg godt fore
  Sågauk - Fuglen vendehals
  Såkk sammen - Sank sammen
  Sålessna - Slik/ således
  Såmmå - Samme
  Såmmå nøa - Like ille igjen
  Sånemme -  Nesten
  Sånk - Sank
  Sår-skøtin - Skadeskutt
  Såpstykkji-e - Såpestykket
  Så vitt dæ ær att je var atti`n - Traff henne såvidt
  Såvå - Sove
  Såvådåkke - Sovedukke, nedsettende kommentar brukt om kvinne som det mildt sagt ikke er noe futt i.
  
Slik kan det i værstefall gå hvis man er si-kaudde!
Byner å bli my ord
  Tabbe-lakk - Korrekturlakk
  Taffte - Tapte
  Taft-bort - Mistet
  TaggeL -  Hestetagl
  Ta hyven - Fort deg avgårde, spring raskt
  TaL - Snakk
  TaL - Tall
  TaLas - Snakkes
  TaLas ve - Snakke med hverandre
  Talik - Tallerken
  Ta nøying - Gå tungt, møte motstand, ta tak
  Tapabruk - Taps prosjekt
  Tarme (att å fram) - Beveget seg forholdsvis hurtig ved hjelp av beina
  Tarsji - Etasje
  Taugg - Tygde
  Taunn - Tann
  Tava - Guttunge
  Te (fram) - Vise (fram)
  Tedde (fram) - Viste (fram)
  Tedde (bra, dænna pe-en) - Vistes, Ble tydlig skrift med denne pennen
  Tei-i /Teji - Tint, ikke frosset. f.eks  marka er tei-i - det er ikke tele i bakken
  Teinnte - Ble fly forbannet
  Tenn - Tinn
  Tente (peeing) - Tjente penger
  Tente - Tjente (Arbeidet) 
  Ter (itte) - Vises (ikke)
  Terre (på) - Tirre, erte
  Tet - Alle fugler av meisefamilien
  Te-tt (fram) - Vist (frem)
  TettmjøLk - Syrnet melk
  Tett i huggu-i - Å ha lavt innhold av IQ
  Tett i ræven - Å ha vansker med å få avføring ut i dagslys
  Tett ve - Klin i nærheten av, rett ved siden
  Ti - Tatt
  Ti høL på (f eks kaka) - Startet, begynt å bruke av
  Tia - Tiden
  Ti-a - Tie stille
  Tidd  - Befruktet
  Tiin - Tatt
  Tiin - Tiden
   Tiin-att - Tatt igjen, innhentet
  (har) Ti-ne - (har) Tatt ned
  Tinnil - hhv Øverste og nederste tråden på et fiskegarn, den øverste utstyrt med flyteelementer, den underste utstyrt med søkker
  Tjuv-kjend - Å (urettmessig) bli beskylt for tyveri
  Tok ått - Dro avgårde i full fart
  ToLa - Tordenværet
  ToLskreill - Tordenskrall
  (hu ær) Tongbrukt - Beskrivende utrykk på stor dame
  TorpEvotter, TorpEpølse, TorpEskogen, TorpEåsen; TorpEjinter, TorpEklinning. Dette er eksempler på ord som mange ikke klarer å forstå  at man skal skrive med E istedet for a, som mange IKKEtorpinger gjør. eks TorpAvotter, det skjærer i mine øyrer noe så fælt at jeg blir hali kLein ta di. Kjære vakre vene, husk å bruk E i stedet for A. På forhånd takk
  Trast - Snart
  Trast i trøy-yln - Uansett/For en hver pris/I mot alle gode råd
  Trast ittno før tili ! - Jammen på tide
   Trebrætting - Gammel stor tusenlapp
  Trefs - Trives
  Treheinnt - Trehendt
  Trehøgden - 3.etg/loftet
  Trehønete - TOTALT uten praktisk sans
  Treinger - Trangre
  Treprupp - Løsammunisjon med kule laget av tre (kulen går i oppløsning umiddelbart etter avfyring)
  Trepæller - Flaske på 0,75 liter
  Trevdes kLeint - Trivdes dårlig
  TrevLe åver - Handfare, kjenne etter med hendene
  Trevvli - Trivelig
  Trevvligt - Trivelig
  Tromm - Stikkrenne/rør under veien
  Trudde - Trodde
  Tru-sjyllug - Troskyldig
  Træfft - Trakt
  Træfft - Truffet
  Trætt - Tredt (nålen)
  TræLer mæ di - Jobber på, selv om det er vanskelig
  TræLsamt - Vanskelig
  Trøtin - Opphovnet
  Trøyll - Troll
  Trøyllkattspy - "Spytt" på et gresstrå forårsaket av et innsekt
  Trøyllsleik -  Munnsår
  Trøyln-ivel - "Langtvekkistan" Til helsike
  Trøytt - Trøtt
  Trång - Trang
  Tråppstæns - Trappe-repos
  Tråsykkel - Sykkel
  Tråttne i - Vokse, trutne
  Tråtte opp - Hovne opp
  Tubbe - Tue
  Tuffel - Poteter
  Tufsete - Å ikke være helt i form
  Tugge - En mildt sagt uappetittlig dame
  TukkLe - Å være trehendt
  TukkLe - Å bruke hendene/Handfare
  Tullpikk - Tullebukk
  Tupp - Være fornærmet
  Tuppe hemmat - Gikk hjem pga stor fornærmelse
  Tuppin - Liten og knølete
  Tuppint - Lite og knølete
  Turæl - Å være (litt for) glad i det sterke
  Turu - Tvare, treinstrument laget av toppen på et lite tre, laget for å røre i grauten 
  Tuttersam - Ikke være helt i form/trenger trøst
  Tvag - Flytende avfallsprodukt fra magen på dyret ku,tradisjonelt oppebevart i underetasjen under rommet som dyret ku, bor i.
  Tvel-te - Tvilte
  Tvi-hoko - Dobbelthake
  TvitåLong - Tvekjønnet person
  Ty - Gemytt
  Tyfse - Jente
  Typpær - Tyttebær
  Tysst - Tørst 
  Tyt - Tyter
  Tæ - Til 
  Tæ barsatt - Tilbake
  TæjoLd - Tilgjort
  Tæk - Tar
  Tæk bort før hænnom - Erobrer en annens kjæreste
  Tækkje - Tekking av tak
  Tæ-kømmin - Født
  TæLde - Teljet med øks
  TæLj - Talg
  Tæll - Til
  Tællbu - Tilbud
  Tællhøyll - Tilhold
  TælljoLd - Tilgjort, uekte
  Tæmja - Temme
  TænngaL - Tennene, gebiss
  Tænnlægærn - Tannlegen
  Tæom - Tærne
  TÆLLKNIVBOKSTAVER - STORE BOKSTAVER
  Tæser - Sko, fortrinnsvis sko som er utgått eller bare norn fille sandaler
  Tæ-stæs - Være til stede, være hjemme
  (fækk) Tæven (ta) - (fikk) Ferten (av)
  Tøggin - Tygd
  Tøggin - Helt utkjørt, helt tom
  TøLde (itte) - Turte (ikke)
  Tømde (sæg) - Tømte (seg) Fjernet avføring fra tarmen sin
  Tørja - Tøre
  (blir) Tørkesen - Kommer til å tørke
  Tørrbraut (sæg) - Brakk seg uten å greie å få maveinnholdet opp i dagslys
  Tøsonge - Jentunge
  Tøyggde - Tøyde
  Tågg - Tygde
  TåLv - 12
  Tåmmom - Tømmene
  Tåmmås-finger - Tommel

     Før du læs leinger i einngonng, kæn du kose dæg mæ a`Johnny.  www.youtube.com/watch?v=Zei2KoHtT1Q


¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤                         U - Også  ( f eks: Je u  - jeg også)
  U-fyse - Jævlig person
  Ufør-varnes - Uten å ville det/Tilfeldig
  (reise) Ugg -  Reise bust
  Uggin - Kald, uggen
  (vara) Uggin - Uappetittlig, ukoselig, utrivlig person
  Uhoga - Det motsatte av å være hoga. Altså betyr uhoga: har ikke lyst, vil ikke
  Ujyllug - Ugyldig
  Ujyllug (brukt om dyr) - Steril
  U-jæL - Uvane
  Ulik i kjæfta  - Være stygg mot, mobbe
  Ulik-heti - Noe som ikke har verdi, ubetydlighetet, bare noe fanteri
  U-svulitin - Mett(!)
  Unaug - Utolmodig, stresset
  Unnboxe - Under benklær
  Unners - Undres
  Unners-ing - Undring/masse spørsmål
  Unnlækting - Tak lekter
  Unnst - Underst
  Unnstakk - Underskjørt
  Unnsto - Oppdaget, forsto
  U-rodd - Forstyrret, fikk ikke være i fred
  U-rån - I all uråd
  U-stænn - I ustand
  U-sæl - Atal
  Uta - Foruten
  Uta - Utenfor, på yttersiden
  Uta-før - utenfor
  Utanpåfrakk - Ytterfrakk
 Utanpåjakke - Ytterjakke
  U-tarme - Sliten
  Ut-aver - Utover
  Utdøydd - Utdødd
  Utgådde  (skor) - Utgåtte (sko)
  Utmæ - Ute ved ( f.eks Gunfossa)
  Utnom - På yttersiden, bom
  Utnom intet - Kommer ikke på tale, helt uaktuelt, går ikke an
  U-trevli - Ukoselig
  U-trætninger - Ærend/Ting som skal gjøres
  U-trætte - Har gjort
  Utsvinga - Yttersvingen
  Utsvævd - Utsovd
  Utsynning - Utvendig panel
  ut-ur - Ut av 
  U-ty - U tøy
  U-tæmja - Utemmet, vill


¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
  V - Ved til å brenne. 
  V - Ved siden av
  Vabbe - Va i snøen
  Vabbin - Ukjekk (se også Siræve)
  Vadde (over bækka ætter vatten) - Vadet (over bekken etter vann)
  Vafle (tæ hænnom) - Slo, dasket (til ham)
  Vakjin - Våken
  (frampå) Valgi - Avgi stemme, stemmelokalet
  Vaksi - Voksent
  VaLheint - Fryse på hendene
  VaLt - Varmt
  VaLt - (ble) Valgt
  Valt - Fallt overende
  Var (heme) - Vær (hjemme)
  (ha på) Varastyr - Ha i bakhånd, i reserve
  Vara ætter væga - Ferdes langs veien
  Vara ætter væLn - Samle seg jordisk gods og gull ( være grådig)
  Varme - Bål/ild
  Va-rt - Varmt
  Vart vari - Oppdaget, fikk se
  Vart vissa nåkk! - Ble i overkant mye
  VassboL - Kilde med mye vann
  Vassfis - Det man er når man ikke greide å ta en eneste fisk til fange
  Vasskjæmmt - Når man har kammet håret med vann, for å få det til å ligge bra
  VasskæLv - "Pose" med fostervann som kommer i forkant av kalven under fødsel
  Vaugge - Vogge
  Vaulla - Vollen, Jordet
  Vaunn - Jordrotte
  VavLe - Snakket utydelig, rørte
  Vea-la-i - Vedstablen
  Vearom - "hullet" i en øks, der skafter skal være
  Vea-sji-in - Vedtreet
  Veastrange - Tørket og kvistet lite tre, beregnet til ved
  (håkken) Veill (dæ) - (hvem) har skylden for det
  Veing - Vinge
  Veinne - Selge
  Veinne i pe-eing - Selge og motta cash
  Veire (på ei fille) - Surre på en fille(bandasje)
  Veit ta `n ær tæ - Får virkelig kjenne man er i live! /møte motgang
  Veite - Drenere vekk overflatevann
  Veiv - Sveiv
  Veiv (runt deg) - slå rundt deg
  Vekk - Refregn, vers
  Vengom - Vingene
  Ve-o - Treverk
  Vest-torpingen - En av verdens mest heldige
  Ve-taLa (f.eks: om å jøra dæ) - Blitt snakket med (om å gjøre det)Fått "ordre"
  Vettlaust - Hinsides enhver fornuft
  Vidde (ut) - Utvidet(et klesplagg)
  Vifurug - Farte vidt omkring, motsatt av å bare tråkke rundt hjemme
  Vi i vengom - Å ta mye plass, være ubeskjeden
  VikLe åkkLe - Vrikke anklen
  Viktiprupp - Viktigper
  Vilja - Villet
  Viku - Uke
  Vikua si - Mensen
  Vikun - Uka
  Vikus-bænn - Bind
  Vingstra - Venstrehånden
  Vine (høna) - Det som hanen utfører oppe på høna
  Vint (du dæ?) - Rekker (du det?)
  Vinøygd - Skjeløyd
  Vi-opin - På vidt gap, vidåpen
  Viseste - For det meste/mesteparten av tiden
  (på) Visk og våge - På lykke og fromme, sjansespill
  (noe) Vislig - (noe) Bra, godt, svært, alltid sagt med ironi!
  Vissa - Visseste
  Vissa nåkk - I meste laget, i overkant
  Vissom dæ atte dæ - Dersom hvis såfremt i fall
  Visst hæll gæLi - (er det) Bra eller dårlig
  Viu - Vier(busk)
  Viuhærkj - Vidjspenning
  Vi-ått - Vidde, stort areal
  (på) Viåtten - Helt på jordet, på viddene
  Voks - Vokste
  VoLete - Knudrete. kulete
  Vomme (fisk) - Fjerne innvollene
  (vara) Vomme - Å ha diger mage
  Vones (dæ) - Tror/håper (det)
  Vonnliels - Å ha det vondt, Stort ubehag
  Vonoms - Straks
 Væg - Veier (seg)
  Væg - Vei
  Væga (sæg) - Veie (seg)
  Væga - Veien
  Vægalei - Der som veien skal være, eller anlegges
  (tæ) Vægas - (til) Veies
  Væks - Vokser
  VæL - Velger
  VæL (my) - Litt mye, i overkant
  VæL (vænn ve) - Vel (vant til)
  i VæLas-rike - i Verdens rike, men i alle dager
  VæLd - Valgt
  VæLja - Velge
  VæLjøranes - Å være nøyaktig, å gjøre fint arbeide
  Vægasjell - Avkjørsel, veikryss
  Vækja (tråstsnurur) - Passe på, sjekke (trost snarer)
  VæLde - Valgte
  Vælle - Vesle
  VæLlåte - Ros, godord
  VæLså - I overkant mye
  Væmmli (gått) - Veldig (godt), 
  Vænn - Kresen
  Vænn (i lotto) - Vant (i lotto)
  Vænner - Liker ikke, skal ikke ha
  Vænnlæpa - Kresen type
  Vænnpostgræft - Grøften der vannledningen går
  Vænnt - Vant
  Vænnt - Rakk
  Værkjefinger - Verkefinger
  Værp - Verper
  Værs-steii - Verkstedet
  Værs-ste - Verksted
  Vænnskjær - Spissmus
  Vænnul - Et fange med høy
  Vænn ve - Vant med
  Værme (sæg) - Varme (seg)
  Værme - Råk i isen pga varmere vann
  Væta - Vite
  Væta ta  - Vite om
  Væte - Vann, nedbør, regn
  Vætt (sæg) - Pisset i buksa, blitt våt
  Vøgin - Veid
  VøL - Bry seg om, enser
  VøLin - Enst, brytt seg om
  Vølti - (har) Veltet
  Vønni - Vunnet
  Vøri - Vært 
  Vørju - Gjenstand til å verge seg med, mot en fare.
  Vørkje - Ingrediens/emne
  Vørpi - Verpet
  Vøvi - Vevd
  Våg - Vektstang, brekkstang
  Våge - Vedde

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤4

  Ybbin - Kranglete
  Y-yderst (lite) - Ytterst lite
  YLin - Sint, grinete
  Ynge - Navn på det katten gjør når den får unger
  Yt - Skyv, dytt
  Yten - Overflaten
  Ytst - Ytterst
  Yxne - Betegnelse på kuas sexlyst

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

  Æchle - Har tenkt seg til, esle
  Æchle att - Latt det være igjen
  ÆffLe - Erte, tirre, rive kjeft
  Æfftan - Aftenen
  Æftasleite - Aftenstid
  Æk - Aker
  Æksler - Skuldre
  ÆL (jymitt) - Girer seg opp, opparbeider seg raseri
  ÆLja - Ale opp
  Æller - Alder
  Æller - Aller (helst)
  Æller - Aldri
  Æller så-ølit - Ganske mye, en god del
  ÆLner - Alen (flertall av alen( ca 62cm))
  ÆLning - Avkom
  Æ mæ, a ma! - Ironisk kommentar om en som ikke deltar
  Æn - Man
  Ænn-a - Anden  ( feks  Ænn-a fLaut gått , altså fuglen and)
  Ænna - Annet   ( feks  Hå ænna sku je jøra )
  Ænna - Enda     ( feks  Ænna dæ snart var jord målte å finne )
  Ænna - Annen   (  feks  Ein ænna gong )
  Ænbo - Verktøy, hjelpemidler
  Ænføttes - Ligge 2 stk i samme seng med fot mot hode
  Ænni - Annet
  Ænnihår - Annenhver
  Ænpustin - Anpusten
  Ænser (ittno) - Rører ingenting
  Ænterert - Stresset/oppgiret
  (mæn) Æn-æn - (med) Hverandre
  ÆppeLgrofst - Potetopptaking
  ÆppLe - Potet
  ÆppLe - Eple
  Ær-akte - Akte og ære
   Ær prikkete i huggui - Har fregner i ansiktet
  Ær på suLom - Er oppe
  Ær-a røtin? - Er hun lat?
  Ærføri - Erfart
  Æra - Er hun
  Ærn - Er man/ er han
  Ærn drepin - Er han drept
  Ærn-e - Ærendet
  Ærnsless - Annerledes
  Æs - Eser
  Æt mæg - Irriterer meg
  Æta - Spise
  Ætterreinning - Simpleste sort HB
  Æ-æn - 2. (andre)
  Æ-æn tarsji-in - Andre etasjen

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
  
  Øchlom - Være fraværende mentalt
  Øft - Øverst
  ØL - Varme
  ØLbågå - Albue
  ØLbågå åverslag -  Røft overslag, Løslig beregnet
  ØLder - Busken Or
  ØLe opp- Gire opp, engasjere seg
  ØLjar - Avgir varme
  Ølit - Littegrann
  ØLrøyk - Varmedis
  ØLtut - Ventilasjonsrør av tre, til å fjerne varme fra feks fjøs
  ØLversli - Alvorlig
  Ønsje - Ønske
  Øranes lite - Litte grann, bittelitt
  Øringer - Mynter med verdi under 1 krone, stort sett kopper mynter
  Ørnste -  Ønsket (meg)
  Ørter - Tygger drøv
  Øsche - Liten eske, boks
  Øye - Øde
  Øykje - Øke
  Øykjen - Hestene
  ØyrdobLer - Øredobber
  ØyrkLukker - Hørselvern
  Øyri - Øret

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

  ÅkkLe -  Ankel
  ÅLrætte (sæg) - Våkne oppfor alvor
  Åntlig - Ordentlig
  (eit) Åspelauv - Et blad av treet osp
  Åtfar - Oppførsel
  (går) Ått - Faller
  (går) Ått ( henner) - (hva) Skjer (med henne)
  (har) Ått - (har) Eid
  Åtte - Eide
  Åtte heme - Hadde hjem / bodde
  (gikk) Ått'a OLa - (gikk) til Ola
  (gikk) Ått'n Kari - (gikk) til Kari
  Åt-varar - Advarer
  Åva - Ovenfor
  (ta) Åverbikken - Falle overende
  Åv-fLos  - Ha til overs, ha mer enn det er bruk for
  Å-vn - Ovnen
Noen tør å te fram at dom er glade i et kakestykkji, sjøL om det er mye kalorier i kakestykkjiom, som dæ er såpass tæ størrels på. Men hældivis ær dæ lite kremm i dæssi kakestykkji-i.
Uttrykk, regler og ordtak mm
  
  BeinkLøyvd veo lyt dæ vara ått takflishøvling
  Beinstevægen ær nåkk raskre
  Bi mæ, a ve - Bli med, da vel 
  BLir vel øksen sæg tæ grev
  Bynærn frå måråa, fårn før kvæln
  Bære å breinne råbjørk, hæll å vara vealaus
  Da fækk je spått mæg - Da fikk jeg en overhøvling
  Dele lusfoten - Dele likt den lille maten som er tilgjengelig
  Da tok je tæl å tvele på tia
  Da vart je ænte-rert - Da ble jeg stresset/oppgiret 
  Den som kjæm førseint tæl måL, lyt supe kæll kåL
  Den som ær mæ på leiken lyt tåLe steiken
  Dom har vøri i kastlag mænæn før, dom!
  Dom høvde gått attåt`n æn
  Dom som har u-kom-fe-merte onger, skar itte jøra faligste arbom                      Dom som sier at dom ær domme dom ær domme dom
  Dom væx fort tæll, ændres onger.
  Du er hældig du, som har kongen tæ mobro
  Du får taLa ått`a, du som kjinner att`n. Å kjinner du itte att`n, får du taLa ått`a læll
  Du høyll dæg ve tælte?!
  Du veit du har vørti gammæl, nå du er åftre på appoteki hæl på poli !
  Dæ bLir som`n jør dæ!
  Dæ er eilste bokka som har stiveste haunna 
  Dæ ær ei stygg jæL å fæntegå
  Dæ førændrer sagen, sa mæn, hæn skar i spiker
  Dæ får stå si prøve.
  Dæ går hå dæ kænn!
  Dæ har heinnt atte je har vøri så dænn omm å læ, atte je itte har vøri kar om å høyllt mæg.
  Dæ heinner auga ær større hæll vomma, sa mæn, hæn årke itte æta opp ælt hæn hadde hattpå ått sæg
  Dæ betyr ulykke hvis`n ser linerla rett i bringa, fysste gongen`n sera om vårn
  Dæ kænn je ællerivæLn teinkje mæg!!
  Dæ let itte i huggui, hæll ræven, på`n
  Dæ lufter gammæl ongkar ta hænnom
  Dæ lyt non bLi sækken, u
  Dæ såg ut som dæ var kaste ein nava mæ teinner boLi kjæften på hænnom. (Et yndet objekt for vår moderne tids reguleringstannleger)
  Dæ såg ut som om hæn gikk å bar egg i våttom sine
  Dæ var storkuLa, som dæ dær såg ut!
  Dæ va så hålt atte je jikk ått no væmmli, så je vikLe åkkLe, å slo øLbågån neri gædden, så beigge tråttne opp no væmmli.
  Dæ var så kukkenes, sa kjæringa, hu sku sea trykkenes
  Dæ ær ei ti ongdommen rasar, og dæ ær støtt!
  Dæ ær fLere fLækkete bikkjer, hæll præstbikkja
  Dæ ær lett å lyge nån ær langt hemmanfrå
  Dæ ær lett å æLja ændres onger
  Dæ ær mange slags galskap!
  Dæ ær my, om dæ ær ittno, u.
  Dæ ær no i ælle gaLom
  Dæ ær nåkk no mæ vetti !!
  Dæ ær reine bytingen,dæ!
  Dæ ær smemærra og skomakarongom som går skolause
  Dæ ær visst om å jøra å få tett sæg fram, ser dæ ut før!
  Dæ ær øyrer på små gryter u !
  Dæ regner bLalause tæLkniver uta skaft
  Dæ va ein pen einne!! - Ironisk ment, når noen har gjort noe dumt
  Dæ va jammen kuLa ! - Det var voldsomt/ store greier/ ikke til å spøke med 
  Dæ var så kalt, at dæ svei som varme
  Dær sern vette i husmænnsongom!
  Dætta var itte rare jessboa!
  Dætta var jadde mæg lett-teinte peeing, sa mæn, hæn heinte fysste barnetrygda
  Dætta var jadden-mæg eit pent åtfar!!
  Dætti var itte lange hæfta
  Dættine fore`hær kjæm nå itte tæ å bLi tørkesen i æll dæssi væten som skar løta vara hali støtt.
  Ein hæLv kæLv låg i æLven å fLaut på ein sæLapinne
  Ein stør, deinn stikk`n oppi ræva på den som bære, græv å spør
  Ein ta tingom onga morodde sæg mæ i gammeLdågåværn, var å ta svåvæln ta fyrstikker. Den vart så stappe inn i ein salongriffelpatron, som vart klæmt flat i einna. Derætter vart patron lagt på ein stein. Så tok`n ein hammar å slo tæll patrona ælt`n årke.Dætti fårårsake ein liten æksplosjon, og dæ smæll som eit børsskøtt. Dætti var mæst før små onger - Dom store onga brukte kragpatroner, som gav eit my kollosalre Smeill.
  Ei go gammæl TorpejæL ær å kaste limen (se Lime under dialektord i Torpa på  www.kjenshaugmyra.net  hvis du er usikker på hå limen betyr), etter folk som dræg på fisjing. Samtidig skulle det også sputtes etter fiskerne. Dette skulle sikre stor fiskefangst.
  Ei kLein kjæring kæn ji ut mæ sje, dæ ein mænn kæn ta inn (tjene) mæ spa-a
  Framm å tæbarsj ær like langt
  Feill som bokkemøkk
  Feill som varm drit i nysnøøa
  Fel itte vett, men dæ skar nåkk itte gåan å bruke dæ, ama
  Fort jort å æLja ændres onger
  Framm å tæbars ær like langt
  Fyrsj-skamme-skjinn før no svinri
  Fysst trudde je at dæ var bror din, så trudde je dæ var du. Nå ser je at dæ itte ær non ta dikk
  Fækk visst lufte ut stakke-feset
  FæLt at ein fænt skar ha så my!
  Før å væta hån skar hæn, så lytn væta hån kjæm ifrå
  Gjorde dæ på litt unner null komma ittno
  Gå mæ kLuften - Gå og prøve å finne vann ved hjelp av en V-formet kvist
  Går opp å ne, som nysilt mjøLk i en kattonge
  Gått å itte ha no mæ di; sa mæn, hæn sto å såg på onga sine sløss
  Hali like gæLi som å mige i motvind
  Hu drog ræva som ei fuL kjætte
  Hu for att å fram som ei forture veggelus.
  Hu låg dær som ei kvæLd åfLøy
  Hu sto dær å trådde som ei kæLv-kLein ku
  Hu var jadde mæg gått i stænn
  Hu vørde itte pe-eing - Hun brukte penger som gress.
  Hu æ nåkk itte så borte, nå dæ jelt i stikka.
  Hvis je liver å har hælsa, skar je jøra dæ ått dæg tæ såmmåra att
  Hvis kværvilvi-in går motbakka, blir dæ fortsatt godt vær, Hvis `n går mæbakke ær govære snart over
  Hvis somme visste hå somme sa om somme, så var somme itte så blie på somme, som somme ær på somme
  Hæn fLaut som eit bryne
  Hæn har visst fått kam i håri!
  Hæn har æller ænnst non ting, innomhus
  Hæn jikk som n sku ha svøLt eitt spett
  Hæn lyt kLæ sæg ætter graderståkka, å itte ætter kalendra
  Hæn lyt NO, prøve
  Hæn er lik bikkjen på Vik, som ingen er lik
  Hæn Sjur U-tukte jør som`n vil
  Hæn sjønner itte peeing
  Hæn skafte sæg ælldeles gæLin
  Hæn skaLv som eit åspelauv
  Hæn sku trast i trøy-yln ha løta jort dæ!  - Han skulle uansett ha gjort det!
  Hæn spør itte om præsten har bok!
  Hæn sto dær bære å re-ek utur sæg no ulikhet
  Hæn tok sæg tæll å leigge opp no ve
  Hæn var kavanes omkømmin
  Hæn var vii i veingom - Han tok mye plass/egoistisk
  Hæn veit itte hån har, før dæ ær borte
  Hæn vøL ingen tingen, hænn
  Hæn ær itte go å skubbe sæg på
  Hæn åtte itte skamm
  Hænn skar di a?/Di skar hænn a?/Hå skar di utpå a?/Di skaføLno a?/Æ di ha tengt dikk utpå di a? Skar di bort, hæll? Di skar utpå før no, a?- Noen eksempler på setningen: Hvor skal dere?
  Hær var dæ ei ællvåli viått- Her var det litt av en vidått
  Hørt dæ føre sæg - Når noen (ofte barn) sier opp noe de har hørt
  Håa var ei kvart lang - Gresset var ca 15cm høyt 
  Håkken har eiga der? - Hvem er grunneier der?
  Håkken sku ha trutt dæ om hænnom!
  Håkken skar byne?
  Hå du ær før einn, a?
  Hå ær dæ som går ta hænnom, a?
  Hå lang n ær, lyt n tøye sæg. Hå stutt n ær, lyt n bøye sæg
  Hå var dæ som jikk-ått'n? Hvorfor oppførte hun seg sånn??
  Hår jør som hår vil.
  Håssen har dæ vøri å vøri i utlænnom,a?
  Håssen står dæ tæll mæ gamLa? - Når man spør om hvordan en mann har det, og det er dama som får spørsmålet
  Håssen står dæ tæll mæ gammærn?- Når man spør om hvordan en dame har det, og det er manen som får spørsmålet
  Har gammærn dæ bra? - Når man spør om hvordan en mann har det, og det er mannen som får spørsmålet
  Har gamLa dæ bra? - Når man spør om hvordan en dame har det, og det er mannen som får spørsmålet
  I hauggende tan -  I full fart
  I heilskafte værn - I alle dager!
  I jeskens-da-ar - I alle dager!
  Inga mærkje, dæ ær mærkje dæ u
  Inga nyheter, ær goe nyheter
  Itte lange hæfta å kvile, sa mæn, hæn hadde vørti matlaus
  Ittno før gått dæg! - Å få som man fortjener
  I værns rike - I verdens rike/ i alle dager
  Ja; joggu SA JE dæ.
  Jada, je skar stryke ått`n mor å a far i sta 
   Ja, du råkkte gLåtten i år,u du!, mæ å få tørke fore, nere. Men je måtte hærsa.
  Ja, du ær sjøLve knuppen....på dasslåkki.
  Jasså, du ær på suLom
  Je fækk svæft ongen - Jeg fikk barnet til å sove
  Je fæns ått'n - Jeg ble forskrekket over hennes dårlige helsetilstand
  Je greier itte! Før je har støtt vøri heme håss`n mor å eti kjøttkaker på gaffel!
  Je har li på nisten,å hauggi kubb i ein hæLtkjaug jæmdøger,je nå.
  Je kjonte åkkLe mitt da je stufte hærslykkje.
  Je krysser itte møkk såleingi je drit sjøl!!
  Je trudde itte dæ fæns båtten i hænnom
  Je trur dæ ær laust ælt som hær ær, je!
  Je tæk itte i møkk, føruta greip; sa mæn
  Je stufte førjoLade mæg på slette gåLvi!
  Je ær ikke kar om å få dæ tæll
  Je ær itte sjyllug non no!
  Je ær mætt, men je ær itte stinn ænda!
  Jikk atti di - Møtte uventet motstand/ fikk som fortjent/ møtte seg selv i døra
  Jikk like sakte som ei lus som krek på ein kjyrukvåst
  Jodde-mæg var dæ kula tæ traffikk a
  Jør mæg itte ei fille - Helt uten betydning
  KattkLine og kjæringpine
  Kaulle maur, å dra tæ vægas 
  Kjøp,kjøp sa kjuklingen, å hakke mor si i ræva 
  KLeint høyvær, sa mæn, dæ reigne på fjoLe vikua.
  Kømmi tæ ås-an - Kommet seg skikkelig langt opp i en ås
  Langt dit, sa mæn, hæn skaut på må-ån 
  Lauvvet ær som musøyrer (da kan fiskesesongen starte)
  Lett før mætt mænn å spå faste
  Lett i ræven - å være lettet. F eks når man går ut fra tannlegen etter at man har fått beskjeden: NULL HULL.
  Ligg borte, som kuua om såmmårn
  Liggi på nisten - Jobbreatert ovenatting med medbrakt mat
  Like gæLin på ein dram, som jeita er på me-g
  Like vanskli som å tørke sæg i ræven mæ øLbågåa
  Lyg sæg itte tæll - Ser med en gang hvordan ståa er
  Menn i heilskafte værn - Men i alle dager/ men i all verden
  Morosamgutten frå stussligstuggun
  N`ska itte spøkje mæ huLdæLn!
  Neaver lænnom hær - Nedover i Europa (og resten av verden også!)
  Nei, dæ eig je itte stu-un tæ å jøra ått dæg
  Nei, nå har je vørti lei di
  Nemmen, dæ ær da bære å mige på vasken, så du slæpp å ut i kjøLden
  Nemst ræven - Være nesten så dårlig som det går an
  No fæntri å drite på draget
  No støtt, å no gæLi lyt dæ vara
  Noe : Definisjon, Æn tæk ei hæLv muddefitte å koker i sju vatten, og dæ som fLyt oppå sjuende vattne, dæ er,  Noe.
  Nytter itte å truge tæ sæg høyvær
  Nå har vi slift, kvillt, brynt, så nå lyt vi tæ-att
  Nå kæn du peke lang nasa ått hænnom, nå
  Nå ær je hæLv-svultin - Brukes når man er kjempesulten 
  O purke æ itte ætanes
  Ongom ått ændre bLir fort store
  Oppå sala - Oppe på det store rommet i 2etg, på gml gårdsbygning 
  På ein måte å sålesna
  På sæg sjøL, kjinnern ændre 
  Runn i ræven som ein vællers
  Ræva ta ittno - Et TOTALT unyttig eksemplar av menneskeheten 
    Seint kåmm`n
    Tili jikk`n
    Svænske var`n
    F#### fikk`n  Sa jinta
  Sik, sa mæn, hæn fisje åbbår
  Sitt itte fast i feit-en -  Uttrykk brukt om en mager person
  Skarn finne vatten, lyt`n gå mæ kLuften
  Sku henges opp ætter auglokkom, å tuktes tæ å bLonke
  Slækter itte utur - Er som de fleste andre i den slekten
  Sjå ut som ei muggete kromme - Å ha dårlig, lys skjeggvekst
  Spøkjer før eit avbrøti rævhøL
  Støtt lett å førtæLja håssen ændre skar jøra no, værre å jøra dæ sjøl 
  Står dæ om så væmmli fært mæ dæg, a? - Har du det så travelt, da?
  Svart var`n kvit. Framma var`n bak, å i uksa varn som ein skælle, også hadde to fLækkete føtter, og ein bakfot
  Syver Sørensen satt synna Søre Synnsætra, sydde sammen sine søtten sunne salt sekker
  Sæg om, hå my je ær sjyllug dæg, nå - Si fra om hvor mye jeg skylder deg, nå.
  Såmmå mæ di
  Ta hå mange du vil, Ta to!
  Ta mange styggfalige ting med varsel snarlig ulykke (stort sett dauve) var no ta di værste hvis to personer uta å væta om-n`æn uførvarnes kom tæll å ta likt i døravri-iln i frå hår si si-ie. Hellesna så var dæ væmmli skummelt hvis to ting tælfeldigvis sku kåmmå tæ å bLi liggin i kors, f.eks kniv å gaffel nån dækte på boLi.
  Tjuvrætten, dæ er rætt dæ u
  Trast ittno før tili - Jammen meg på tide 
  Trast i trøyln sku dæ løta jørast vonoms!
  Uksen rei på kuun - Oksen red (bedekket) på kuen
  Ull å smør i ei ørsje
  Uta no innom kjæften..  - Vært foruten mat i..
  Var bak-lydd som ei gammal harabikkje
  Var i ei skaudd - Var i høy grad påvirket av alkoholholdig drikke
  Var itte veinten, dæ ama
   Vara oppe i di - Være høyt på strå/ spise kirsebær med de store
   Vara ætter væLn - Å ha stor interesse for å samle gods og gull
   Vi lær dæ stå tæll!
   Æ itte kar om å få dæ tæll - Greier ikke å få det til
   Ælt som itte brukes, før-feill
  Ælt ær gått før den som ær svultin
  Æn har itte mer moro, hæll`n gjør mæ sæg sjøL
  Æn Hæ ær på Toten å gjæLer
  Æn kæn drite i eine hænna, og ønsje i den ændre, så kæn n sjå håfferei dæ vart mæst i 
  Æn sku ta den ein å slå den ændre så den tre-a trille
  Æn spør itte om præsten har bok
  Æn ær itte vaksin før dæ lugger nån tørker sæg i ræven
  Ær dæ itte de eine, så ær dæ de ændre, sa jinta- hu bLødde nasabLo
  Ær dæ visst hæll gæli - Er det bra eller dårlig? 
  Ær itte lett å bite sammen te-ein, nå begge ær nea
  Ær itte lett å høylle dæ som`n itte høyll i heinnom
  Ær itte lett å stoLe på mågåfølelsen sin, nån har dretoa
  Ær itte ælle dæ ær ræv-vomm i, a ma
  Ær nåkk litt om å jøra mæ vetti
  Ær sauven fLøgin? - Er sauene blitt befruktet? 
  Ær som regel dei støsste som jir minst!
  Ærn bydd, så ærn sjenkt!
  Ærn omsæg, å før sæg, så fårn i sæg, å mæ sæg
  Æt nå, æt tæ di drit på dikk, dæ ær dikk væL unt.
  ØLbågå-støyt, og einkjemænnsorg, varar omtrent like lengi
  Å, dæ kæn umuli i værn jella mæg, dæ ama
  Å dæ va nå som bære trøyln
  Å gå bikkje - Være underdanig
Her ser vi prøvenummeret av avisa Torpingen, som kom ut i Torpa(så klart) i perioden 1881/1884. I 1884 ble bladet lagt ned, da det skyldte trykkeriet 109 kr. ( Det innbetalte redaktøren av egen lomme!) "Torpingen udkommer iTorpen hver 14de dag og koster kr.1,10. For udenbygdsboende med postporto kr. 1,30 for året. Ekspeditionen er i Folkvang, Torpen." Var kanskje ikke så rart at det ikke ble noe overskuddsforetagende! Flere utdrag fra bladene er tilgjengelig under"Vriing ta verbom"
Innkømmne oL, itte alfabetiserde
Huggu-jæL - Hodepute / Hodeende i senga
Kvamne- Kvelt /ikke få puste
a ma - Skjønner du,  brukes i slutten av setninger (ganske ofte)
ToL-vær - Torden
Vikke åkkle - Vrikke anklen
Sjåmete - Uklar
Hiten-tæs - Hittil
Kjont (seg) - Skadet (seg)
Hokoa - Haken
Døtti tur - Fallt ut
FæLer - (fot)spor
Nakjin åva-beltes - Bar overkropp
Hosor - Strømper
Ludder - Raggsokker
Bån-am - Barnepike
Jømme å finne att - leke gjemsel
BoL-ong - Bolen på strikketøy
Kaku-skæLk - Brødskalk
Væga-schell - Veikryss
Skjæfte - stor vannøse
Skjæfte - Sette skaft på f.eks øks
HæL-tækkje - Dårlig hus / skråtak
Væmmlig - Veldig
Tann-gaL - Tannrekke/gebiss
ØL-røyk - Varmedis
ØL-e (opp) - Erte opp/gire opp
Heur-sko (hål-sko/hauL-sko?) - glatte sko/skøyter
Snællre - Prate/snakke borti
Rædde - Prate
Gutu - Krøttersti/ inngjerdet vei for husdyr
Huggu-gæLin - Svimmel
Krimfull - Forkjølet
O - Når grisepurka har lyst på svinaktig god grise-sex, er hun O
Meddstokk (Mænnstokk?) - "Kabel"
Heint - Godt handlag
Tre-heint - Dårlig handlag
Tre-hønete - Klønete på alle måter
Søktn - Hverdager
Breske sæg - Briske seg
Jeitete - Jålete
Hæljeleite - I helgesvingen
HæLjeskøtti - I helgesvingen
Kveik - Kvikk / rask
Raunna - Skorpen på en brødskive
SkjæLin  Gå til spille / til ingen nytte
Fes-vørkje -  Div mat som inneholder stoffer som skaper store mengder tarmgass.
Vænnlæpa - Person som er vanskelig i matfatet, liker bare spesiell mat
Tryten - Truten
Vassfis - Når man ikke har greid å ta til fange noen fisk
Æta - Spise
Hæss (da) - Hvor (da)
Kvæps - Veps
Abraksli - Tungvint
Stupe hærslykkje - Bråstopp/rundkast
Illtrefs - Vantrives
DuguL - Måltid ca midt på dagen
Hå ner - Hvor lenge er det til / Når
Ein hånn gongen - Noen ganger
Ymse  -  Dette ordet er vel strengt tatt ikke noe dialektord, men som innsendt ord har jeg tatt det med.
Førbønnin - Opptatt/ mye å gjøre
Førbønnin - Å være forpliktet
Vrangsjøles - Bakvendt, gjelder dans
Branes - Det lille kottet som ofte ble laget til under ei trapp.
Svega-in - Beskrivelse av person som er i stadiet mellom halv- og hel(møkk)full.
Sveillbrånå - Isbrann
Tåppmåle' tæ trafikk- Uttrykk som tilsvarer : Det var toppen, det var det værste jeg har hørt.
Pellrikot / Pelrikot - Småved av f.eks kvist
Ei skie kæn itte breinne, å ei kjæring kæn itte breinne.
Dæ ær på moten på Toten å gå mæ blusen utanpå broken.
Slik KAN man se ut hvis man går nakjin åva-beltes.(man MÅ IKKE ha trillebår for å gå i bar overkropp)

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Gennralsekretærn | Svar 18.08.2017 13.23

Står tæ liv ætter feria. Itte ælle TorpingOM talar torping, men je kæn itte grammatikk, så je skriv slik som je talar. Kæssche jesteboka hær hadde vøri bære

Svein Taraldstad | Svar 11.08.2017 10.09

Håssen ska vi klare dæ?
(E og Æ brukes my før å understreke ting)
Skreiv føresten feil i dä fyste innlegget mitt.
Dä ska vara "Är dä fortsatt liv i denne SIEN?"

Svein Taraldstad | Svar 11.08.2017 10.00

Je har my mer på hjärte!
Hå hen går dä an å få inn lengre innlegg?
Je oppliver ei utvatning tå torpedialäkten, som vi eldre må prøve å gjøra ungdommen klar over

Svein Taraldstad | Svar 11.08.2017 09.49

Kjære Genneralsekkretær!
Är dä fortsatt liv i denne sia?
Dä heiter "Dei tøffeste torpingA taLar torping"
Om-einnelsen i Dativ är som regel prepposisjonsstyrt...

Hans ulsaker. | Svar 31.01.2016 13.59

Mårn. Ser oppå tåppa hær at du skriv oLe. Torpingom. Je trudde itte at det var vanli å avslutte mæ om. Trudde hæller det var. Tøffeste Torpingen.

Hans Ulsaker 01.02.2016 08.19

Je bruker OM somme tier je u. Kæn sea at je går boLåt bilom. Men så sier je. Ælle bila mine. Dæ var vel slik a bæssmor taLa meiner je. Hu var 1913 modell.

Genralsekretærn 01.02.2016 07.47

Je som ær ta dæssi gamLe kauddom bruker OM tæslutt i non flertaIsoL, f.æks. Bilom, Kattom, Haraom, Kårdångom, Amrikanrom, Kushårom. Men vi taLar ælle no ulikt.

Anlaug Sollien | Svar 21.10.2015 10.15

Supert at torpedialekta blir tiin vare på Blænt dei gamle torpingom ær dæ nok enighet om at dæ ær dei tøffeste torpinga som talar torping.

Arne Martin Røste | Svar 13.10.2014 20.40

Bra bra ! Jeg bruker på å sea at når jeg ska skrøyte, så fortæl je at je er 66% Torping !!

Leif.N. | Svar 02.04.2014 11.59

Søkte på dialektord og kom hit. Super side sjøl om je opprinnelig kjem ifrå den fæle plassen Dokka, eller nærmere bestemt Kvenndalskroken.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

30.01 | 07:26

HMM. Nytter itte å prøve seg. Je trudde itte non som såg dænni sia her hadde vøri utnom Innlænni,som dæ snart skar heitte. Lyt vel innrømme at bilde er utabyks.

...
23.01 | 23:14

Dvs Tre Kroner Fort.

...
22.01 | 19:53

Hei! Bildet ditt frå Ullsjøen ligner litt på MIDDELGRUNDSFORTET utafør København, men det er det itte, før je har vøri der med seilbåt.

Stå på,

Hans H.

...
18.08 | 13:23

Står tæ liv ætter feria. Itte ælle TorpingOM talar torping, men je kæn itte grammatikk, så je skriv slik som je talar. Kæssche jesteboka hær hadde vøri bære

...
Du liker denne siden